Asketen Moliya Sivaka gikk bort og hilste høflig på Mesteren og satte seg ned hos ham. Så sa han:

«Jeg har hørt si at læren din er noe som alle selv kan se, Mester. Hva vil det si at denne læren er noe som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, som er åpen for innsyn, som fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av?»

«La meg først få spørre deg om noe, Sivaka, så kan du svare som du mener er rett. Hvis du er grådig, kan du da vite at du er grådig? Og hvis du ikke er grådig, kan du da vite at du ikke er grådig?»

«Ja, det kan jeg vite.»

«Når du selv kan vite om du er grådig eller ikke, er dette et eksempel på at læren er noe som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, som er åpen for innsyn, som fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av, Sivaka. Men hvordan er det, hvis du er sint eller forvirret, kan du da vite at du er sint eller forvirret? Og hvis du ikke er sint eller forvirret, kan du da vite at du ikke er sint og ikke forvirret?»

«Ja, det kan jeg vite.»

«Når du selv kan vite om du er sint og forvirret eller ikke, er dette et eksempel på at læren er noe som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, som er åpen for innsyn, som fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av, Sivaka.»