Kapittelet som inneholder seksjonen om etikk (Sīlakkhandhavagga) består av 13 taler. Hver av dem inneholder en lang passasje om Gradvis Trening i etikk, meditasjon og visdom. Kapittelet er oppkalt etter den første av disse seksjonene.

De to andre kjente versjonene av Dīrghāgama (på kinesisk og sanskrit) inneholder også et lignende kapittel. Til tross for det monastiske preget på hovedlæren, er de fleste av disse talene presentert i dialog med lekfolk, med en sterk vekt på forholdet mellom Buddhas lære og andre samtidige bevegelser.