Slik har jeg hørt det:

En gang holdt Mesteren til i byen Kammasadamma i kuruenes land. Den ærverdige Ananda gikk bort og hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham. Da Ananda hadde satt seg, vendte han seg mot Mesteren og sa:

«Det er vidunderlig så dyp læren om den betingede tilblivelsesprosessen er, Mester, og den virker også svært dypsindig. Likevel synes jeg den er ganske lett å forstå.»

«Si ikke det, Ananda. Læren om den betingede tilblivelsesprosessen både virker dyp og er dyp. Det er fordi folk ikke er klar over og forstår denne læren at de vikler seg inn i så mye forvirring, liksom i en garnfloke som blir som en verkebyll, eller i villniss og kratt, og ikke klarer å fri seg fra elendighet, sorg og undergang, og heller ikke fra livets og dødens kretsløp.

Hvis noen spør om forfall og undergang er betinget av noe, bør du svare at det er de. Og hvis de spør hva det er som fører til forfall og undergang, bør du svare at forfall og undergang skyldes tilblivelse.

Hvis noen spør om tilblivelse er betinget av noe, bør du svare at det er den. Og hvis de spør hva det er som fører til tilblivelse, bør du svare at tilblivelse skyldes forventningsmønstre.

Hvis noen spør om forventningsmønstre er betinget av noe, bør du svare at det er de. Og hvis de spør hva det er som fører til forventningsmønstre, bør du svare at forventningsmønstre skyldes emosjonelle involveringer.

Hvis noen spør om emosjonelle involveringer er betinget av noe, bør du svare at det er de. Og hvis de spør hva det er som fører til emosjonelle involveringer, bør du svare at emosjonelle involveringer skyldes lengsler.

Hvis noen spør om lengsler er betinget av noe, bør du svare at det er de. Og hvis de spør hva det er som fører til lengsler, bør du svare at lengsler skyldes følelser.

Hvis noen spør om følelser er betinget av noe, bør du svare at det er de. Og hvis de spør hva det er som fører til følelser, bør du svare at følelser skyldes sansekontakt.

Hvis noen spør om sansekontakt er betinget av noe, bør du svare at det er den. Og hvis de spør hva det er som fører til sansekontakt, bør du svare at sansekontakt skyldes splittelsen i navn og form.

Hvis noen spør om splittelsen i navn og form er betinget av noe, bør du svare at det er den. Og hvis de spør hva det er som fører til splittelsen i navn og form, bør du svare at splittelsen i navn og form skyldes skjelneevnen.

Hvis noen spør om skjelneevnen er betinget av noe, bør du svare at det er den. Og hvis de spør hva det er som fører til bevisstheten, bør du svare at bevisstheten skyldes splittelsen i navn og form.

Da er det altså slik, Ananda, at skjelneevnen formes av splittelsen i navn og form, splittelsen i navn og form formes av skjelneevnen, sansekontakt formes av splittelsen i navn og form, følelsene formes av sansekontakt, lengslene formes av følelser, de emosjonelle involveringene formes av lengsler, forventningsmønstrene formes av de emosjonelle involveringene, tilblivelsen formes av forventningsmønstrene , forfall og undergang skyldes tilblivelse og fører med seg sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot. Slik er opphavet til all denne lidelsen.

Når jeg sier at forfall og undergang skyldes tilblivelse, Ananda, skal dette forstås på følgende vis. Hvis tilblivelse aldri hadde forekommet noe sted, på noen måte eller for noen, som dette at guder føder guder, at engler føder engler, at ånder føder ånder, mennesker føder mennesker, dyr med fire føtter føder dyr med fire føtter, fugler føder fugler eller insekter føder insekter, da ville aldri noen av disse vesenene ha blitt til. Og hvis det overhodet ikke hadde forekommet noen tilblivelse, hvis tilblivelsen hadde tatt fullstendig slutt, ville det da ha kunnet forekomme forfall og undergang?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det tilblivelsen som er årsaken og betingelsen for at det finnes forfall og undergang.

Når jeg sier at tilblivelse skyldes forventningsmønstre, skal dette forstås på følgende vis. Hvis det overhodet ikke hadde eksistert noen forventninger noe sted, på noen måte eller for noen, som forventninger om sansenytelser, forventninger om formverdenen eller forventninger om formløse tilstander, hvis disse forventningene ikke hadde eksistert eller hvis de hadde tatt slutt, ville det da ha kunnet skje noen tilblivelse?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det forventningsmønstrene som er årsaken og betingelsen for at det skjer tilblivelse.

Når jeg sier at forventningsmønstrene skyldes emosjonelle involveringer, skal dette forstås på følgende vis. Hvis det overhodet ikke hadde forekommet noen emosjonelle involveringer noe sted, på noen måte eller hos noen, som involvering i sansenytelser, involvering i teoretiske spekulasjoner eller involvering i læren om en sjel, hvis disse de emosjonelle involveringene ikke hadde eksistert eller hvis de hadde tatt slutt, ville det da ha forekommet noen forventninger?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det de emosjonelle involveringene som er årsaken og betingelsen for forventningsmønstrene.

Når jeg sier at de emosjonelle involveringene formes av lengsler, skal dette forstås på følgende vis. Hvis det overhodet ikke hadde forekommet noen lengsler noe sted, på noen måte eller i noen, som lengsler etter synlige former, lengsler etter lyder, lengsler etter dufter, lengsler etter smaksopplevelser, lengsler etter berøringer eller lengsler etter idéer, hvis disse lengslene ikke hadde eksistert eller hvis de hadde tatt slutt, ville det da ha forekommet noen emosjonelle involveringer?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det lengslene som er årsaken og betingelsen for de emosjonelle involveringene.

Når jeg sier at lengslene formes av følelser, skal dette forstås på følgende vis. Hvis det overhodet ikke hadde forekommet noen følelser noe sted, på noen måte eller i noen, som følelser som springer ut av synsinntrykk, følelser som springer ut av høreselsinntrykk, følelser som springer ut av lukteinntrykk, følelser som springer ut av smaksinntrykk, følelser som springer ut av kroppsinntrykk eller følelser som springer ut av sinnet selv, hvis disse følelsene ikke hadde eksistert eller hadde tatt slutt, ville det da ha forekommet noen lengsler?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det følelsene som er årsaken og betingelsen for lengslene.

Slik vil altså følelsene skape lengsel, lengselen får oss til å søke, søkingen fører til at vi får tak i noe, det at vi får tak i noe fører til en følelse av forskjell på egen og andres eiendom, følelsen av forskjell på egen og andres eiendom fører til eiertrang, eiertrangen fører til at man binder seg til tingene, bindingen fører til eiendomsfølelse, eiendomsfølelsen fører til gjerrighet, gjerrigheten fører til at man ikke vil dele med andre, og når man ikke vil dele med andre, ender det med slag og hogg, kjefting og krangel, sladder og løgn og alle slags usunne handlinger og tilstander.

Når jeg sier at slag og hogg, kjefting og krangel, sladder og løgn og alle slags usunne handlinger og tilstander kommer av at man ikke vil dele med andre, skal dette forstås på følgende vis. Hvis vi overhodet ikke hadde følt denne trangen til ikke å dele med andre, hvis denne ikke hadde gjort seg gjeldende i noen som helst, på noen måte eller på noe som helst sted, hvis det hadde blitt helt slutt på den, ville det da ha blitt slag og hogg, kjefting og krangel, sladder og løgn og alle slags usunne handlinger og tilstander?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det slik at slag og hogg, kjefting og krangel, sladder og løgn og alle slags usunne handlinger og tilstander kommer av at vi ikke vil dele med andre.

Når jeg sier at vi ikke vil dele med andre fordi vi er gjerrige, skal dette forstås på følgende vis. Hvis ingen hadde vært gjerrige noen gang, på noen måte eller på noe sted, hvis det hadde blitt helt slutt på gjerrigheten, ville vi da ha tviholdt på vårt eget og nektet å dele med andre?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det gjerrighet som fører til at vi ikke vil dele med andre.

Når jeg sier at gjerrigheten kommer av eiendomsfølelse, skal dette forstås på følgende vis. Hvis ingen noen gang, til noen tid eller på noe sted hadde hatt eiendomsfølelse, hvis eiendomsfølelsen var helt borte, ville det da ha oppstått noen gjerrighet?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det eiendomsfølelsen som gir opphav til gjerrighet.

Når jeg sier at eiendomsfølelsen kommer av at man binder seg til tingene, skal dette forstås på følgende vis. Hvis ingen noen gang, til noen tid eller på noe sted hadde bundet seg til tingene, hvis disse bindingene ble helt borte, ville det da ha oppstått noen eiendomsfølelse?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor kommer eiendomsfølelsen av at vi binder oss til tingene.

Når jeg sier at disse bindingene kommer av eiertrang, skal dette forstås på følgende vis. Hvis ingen noen gang, til noen tid eller på noe sted hadde følt eiertrang, hvis denne var blitt helt borte, ville vi da ha bundet oss til tingene?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det slik at vi binder oss til tingene fordi vi føler eiertrang.

Når jeg sier at denne eiertrangen kommer av at vi har en følelse av forskjell på egen og andres eiendom, skal dette forstås på følgende vis. Hvis ingen noen gang, til noen tid eller på noe sted hadde fått en følelse av forskjell på egen og andres eiendom, hvis dette var blitt helt borte, ville vi da ha følt noen eiertrang?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor kjenner vi eiertrang fordi vi har en følelse av forskjell på egen og andres eiendom.

Når jeg sier at denne følelsen av forskjell på egen og andres eiendom kommer av vi får tak i noe, skal dette forstås på følgende vis. Hvis ingen noen gang, til noen tid eller på noe sted hadde fått tak i noe, hvis dette hadde tatt helt slutt, ville vi da ha følt noen forskjell på egen og andres eiendom?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor kommer følelsen av forskjell på egen og andres eiendom av at vi får tak i noe.

Når jeg sier at vi får tak i noe fordi vi søker, skal dette forstås på følgende vis. Hvis ingen noen gang, til noen tid eller på noe sted hadde søkt etter noe, hvis dette hadde tatt helt slutt, ville vi da ha fått tak i noe?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det slik at vi får tak i noe fordi vi søker.

Når jeg sier at vi søker fordi vi har lengsler, skal dette forstås på følgende vis. Hvis ingen noen gang, til noen tid eller på noe sted hadde hatt lengsler, hvis dette hadde tatt helt slutt, ville vi da ha søkt etter noe?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det lengslene som er grunnen til at vi søker. Det er altså følelsene som gir opphav til begge disse fenomenene.

Når jeg sier at følelsene formes av sansekontakt, skal dette forstås på følgende vis. Hvis vi aldri hadde hatt sanseinntrykk, det vil si synsinntrykk, hørselsinntrykk, duftinntrykk, smaksinntrykk, kroppsinntrykk eller tanker og idéer i sinnet, hvis alt dette hadde tatt slutt, ville vi da ha hatt noen følelser?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det slik at følelsene formes av sansekontakt.

Når jeg sier at sansekontakt formes av splittelsen i navn og form, skal dette forstås på følgende vis. Hvis de egenskapene, trekkene og kjennetegnene som definerer kategorien ’navn’ eller ’subjekt’ ikke er til stede, kan det da oppstå noe inntrykk av kategorien ’form’ eller ’objekt’?»

«Nei, Mester.»

«Hvis de egenskapene, trekkene og kjennetegnene som definerer kategorien ’form’ eller ’objekt’ ikke er til stede, kan det da oppstå noe inntrykk av kategorien ’navn’ eller ’subjekt’?»

«Nei, Mester.»

«Hvis da verken de egenskapene, trekkene og kjennetegnene som definerer kategorien ’navn (subjekt)’ eller de egenskapene, trekkene og kjennetegnene som definerer kategorien ’form (objekt)’ er til stede, kan det da oppstå noe inntrykk av kategorien ’navn (subjekt)’ eller ’form (objekt)’?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Det er derfor sansekontakt formes av splittelsen i navn og form.

Når jeg sier at splittelsen i navn og form formes av skjelneevnen, skal dette forstås på følgende vis. Hvis skjelneevnen ikke hadde oppstått i mors liv, kunne da splittelsen i navn og form ha oppstått der?»

«Nei, Mester.»

«Hvis skjelneevnen var oppstått i mors liv og deretter sluknet igjen, ville da splittelsen i navn og form ha oppstått der?»

«Nei, Mester.»

«Hvis skjelneevnen var til stede i et lite barn, men deretter sluknet, ville da splittelsen i navn og form ha kunnet vokse fram og modnes?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Det er derfor splittelsen i navn og form skyldes skjelneevnen.

Når jeg sier at skjelneevnen formes av splittelsen i navn og form, skal dette forstås på følgende vis. Hvis det ikke hadde eksistert noen skjelneevne basert på splittelsen i navn og form, ville da hele denne rekken av tilblivelse, forfall, undergang og smerte ha kunnet oppstå og bli til?»

«Nei, Mester.»

«Nettopp, Ananda. Derfor er det slik at splittelsen i navn og form gir opphav til skjelneevnen.

På denne måten blir tingene til, Ananda, og på denne måten forfaller de og blir borte, forsvinner og oppstår. På denne måten kan det forklares og uttrykkes, på denne måten oppstår begreper og forståelse. I den grad vi er i stand til å forstå dette, er det slik splittelsen i navn og form fungerer i forhold til skjelneevnen.

Hvor mange forskjellige teorier hevdes om selvet, Ananda? Noen hevder at selvet har form og er avgrenset, andre hevder det har form og er grenseløst. Så er det også noen som hevder at selvet er formløst og avgrenset, mens atter andre hevder det er formløst og grenseløst.

Den som hevder et avgrenset selv med form, hevder enten at dette selvet eksisterer her og nå eller at det vil komme til å eksistere i en annen tilværelse, idet han tenker at selv om det ikke er slik nå, kommer det til å bli slik. Mer trenger vi ikke si om slike som hevder at selvet har form og er avgrenset, Ananda.

Den som hevder et grenseløst selv med form, hevder enten at dette selvet eksisterer her og nå eller at det vil komme til å eksistere i en annen tilværelse, idet han tenker at selv om det ikke er slik nå, kommer det til å bli slik. Mer trenger vi ikke si om slike som hevder at selvet har form og er grenseløst, Ananda.

Den som hevder et avgrenset selv uten form, hevder enten at dette selvet eksisterer her og nå eller at det vil komme til å eksistere i en annen tilværelse, idet han tenker at selv om det ikke er slik nå, kommer det til å bli slik. Mer trenger vi ikke si om slike som hevder at selvet er formløst og avgrenset, Ananda.

Den som hevder et grenseløst selv uten form, hevder enten at dette selvet eksisterer her og nå eller at det vil komme til å eksistere i en annen tilværelse, idet han tenker at selv om det ikke er slik nå, kommer det til å bli slik. Mer trenger vi ikke si om slike som hevder at selvet er formløst og grenseløst, Ananda.

Dette er altså teoriene som hevdes om selvet.

Hvor mange teorier er uuttalt underforstått om selvet, Ananda? Noen tror at selvet har form og er avgrenset, andre tror det har form og er grenseløst. Så er det også noen som tror at selvet er formløst og avgrenset, mens atter andre tror det er formløst og grenseløst.

Den som tror på et avgrenset selv med form, tror enten at dette selvet eksisterer her og nå eller at det vil komme til å eksistere i en annen tilværelse, idet han tenker at selv om det ikke er slik nå, kommer det til å bli slik. Mer trenger vi ikke si om slike som tror at selvet har form og er avgrenset, Ananda.

Den som tror på et grenseløst selv med form, tror enten at dette selvet eksisterer her og nå eller at det vil komme til å eksistere i en annen tilværelse, idet han tenker at selv om det ikke er slik nå, kommer det til å bli slik. Mer trenger vi ikke si om slike som tror at selvet har form og er grenseløst, Ananda.

Den som tror på et avgrenset selv uten form, tror enten at dette selvet eksisterer her og nå eller at det vil komme til å eksistere i en annen tilværelse, idet han tenker at selv om det ikke er slik nå, kommer det til å bli slik. Mer trenger vi ikke si om slike som tror at selvet er formløst og avgrenset, Ananda.

Den som tror på et grenseløst selv uten form, tror enten at dette selvet eksisterer her og nå eller at det vil komme til å eksistere i en annen tilværelse, idet han tenker at selv om det ikke er slik nå, kommer det til å bli slik. Mer trenger vi ikke si om slike som tror at selvet er formløst og grenseløst, Ananda.

Dette er altså de teoriene som er uuttalt underforstått om selvet.

Hvor mange måter finnes det å betrakte selvet på, Ananda? Noen betrakter følelsene som sitt selv og sier at selvet er følelsene. Andre sier at selvet ikke er følelsene, siden selvet ikke kan føle. Atter andre sier at selvet ikke er følelsene, selv om selvet kan føle. Selvet mitt føler og er følsomt, sier de.

Hvis noen sier at selvet er følelsene, kan du spørre dem slik, Ananda:

’Det finnes jo tre slags følelser, nemlig gode følelser, vonde følelser og nøytrale følelser. Hvem av disse tre følelsene betrakter du som ditt selv?’

Når du opplever en god følelse, opplever du ikke en vond eller en nøytral følelse samtidig med denne, Ananda. Når du opplever en vond følelse, opplever du ikke en god eller en nøytral følelse samtidig. Og når du opplever en nøytral følelse, opplever du ikke samtidig en god eller en vond følelse.

Gode følelser er flyktige, og de er produsert av årsaker og betingelser. Det ligger i deres natur at de er uvarige og forgjengelige, man blir lei av dem og de tar slutt. Det samme gjelder for vonde og nøytrale følelser.

Hvis noen skulle mene at gode følelser utgjør selvet, må han jo tro at selvet er forsvunnet når den gode følelsen forsvinner. Hvis noen skulle mene at vonde følelser utgjør selvet, må han jo tro at selvet er forsvunnet når den vonde følelsen forsvinner. Og hvis noen skulle mene at nøytrale følelser utgjør selvet, må han jo tro at selvet er forsvunnet når den nøytrale følelsen forsvinner.

En slik person mener altså at noe som forandrer seg slik fra øyeblikk til øyeblikk, som veksler mellom godt og vondt, som hele tiden oppstår og blir borte igjen—at dette er hans selv, og sier at selvet er følelsene. Derfor er det ingen fornuft i å betrakte selvet som følelsene, Ananda.

Hvis noen sier at selvet ikke er følelsene, siden selvet ikke kan føle, kan du spørre dem slik, Ananda:

’Er det mulig å si ’Jeg er’ der hvor intet kan føles?’»

«Det er ikke mulig, Mester.»

«Derfor er det ingen fornuft i å betrakte selvet som noe som ikke er følelsene, siden selvet ikke kan føle.

Hvis noen sier at selvet ikke er følelsene, selv om selvet kan føle, og at selvet hans føler og er følsomt, kan du spørre ham slik, Ananda:

’Hvis følelsene skulle opphøre fullstendig, slik at du ikke kunne føle noe i det hele tatt, ville du da kunne si at ’Det er nettopp jeg som er’?’»

«Det ville han ikke kunne si, Mester.»

«Derfor er det ingen fornuft i å si at selvet ikke er følelsene, selv om selvet kan føle, og at selvet hans føler og er følsomt.

Når du ikke betrakter følelsene som ditt selv og sier at selvet er følelsene, Ananda, når du ikke sier at selvet ikke er følelsene, siden selvet ikke kan føle, og heller ikke sier at selvet ikke er følelsene, selv om selvet kan føle og at selvet ditt føler og er følsomt—når du ikke ser tingene slik, klamrer du deg ikke til noe i verden. Siden du ikke klamrer deg til noe, er du heller ikke redd for noe, og når du ikke er redd for noe, finner du det endelig nibbana i ditt indre. Du vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Hvis noen henvender seg til en som har et slikt frigjort sinn og sier at den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, vil han regne dette som en uholdbar teori. Han vil også regne det som uholdbare teorier om noen sier at den som har kommet fram til sannheten ikke eksisterer etter døden, eller at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, og likeså ser han det som en uholdbar teori om noen sier at den som har kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.

Hvorfor?

For uansett hvordan man beskriver det, uansett hvilket språk, dialekt eller uttale man bruker, uansett talemåter eller uttrykksmåter, er den som har innsett dette, blitt fri. Og derfor er det ingen fornuft i å si at en som har blitt fri ved at han har innsett dette, verken vet eller ser.

Det finnes sju bevissthetsnivåer og to plan, Ananda. Hvilke sju? Noen har forskjellige kropper og forskjellige sanseinntrykk, som for eksempel mennesker, noen guder og noen i pinetilstander. Dette er det første bevissthetsnivået. Andre har forskjellige kropper, men ensartede sanseinntrykk, som for eksempel gudene i Brahmas følge og de som kommer dit i første dypmeditasjon. Dette er det andre bevissthetsnivået. Noen har ensartede kropper, men forskjellige sanseinntrykk, som de strålende gudene. Dette er det tredje bevissthetsnivået. Noen har ensartede kropper og ensartede sanseinntrykk, nemlig de lysende gudene. Dette er det fjerde bevissthetsnivået. Så er det noen som har lagt forminntrykkene helt bak seg og gått hinsides inntrykk faste former. De ser at rommet er uendelig og har gått inn på det uendelige roms plan. Dette er det femte bevissthetsnivået. Andre har lagt det uendelige roms plan bak seg og ser at bevisstheten er uendelig, så de har gått inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er det sjette bevissthetsnivået. Og atter andre har lagt den uendelige bevissthets plan bak seg og ser at det ikke finnes noe som helst, og disse har gått inn på intethetens plan. Dette er det sjuende bevissthetsnivået. Videre er det noen som går inn på det planet der det ikke finnes noe sanseinntrykk, og endelig noen som går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk.

Når noen kjenner dette første bevissthetsnivået med dets forskjellige kropper og forskjellige sanseinntrykk, med for eksempel mennesker, noen guder og noen i pinetilstander—når noen kjenner dette og vet hvordan det oppstår og går til grunne, hvilke fordeler og ulemper det har, og vet hvordan man frir seg fra det, er det da fornuftig av vedkommende å nyte det?»

«Nei, Mester.»

«Og når noen på samme måte kjenner de andre seks bevissthetsnivåene og de to planene og vet hvordan de oppstår og går til grunne, vet hvilke fordeler og ulemper de har, og vet hvordan man frir seg fra dem, er det da fornuftig av vedkommende å nyte dem?»

«Nei, Mester.»

«Den som kjenner de sju bevissthetsnivåene og de to planene og vet hvordan de oppstår og går til grunne, vet hvilke fordeler og ulemper de har, og vet hvordan man frir seg fra dem—den som ser disse som det de er og som har fridd seg fra dem uten å involvere seg i dem, han kalles en som er befridd gjennom visdom, Ananda.

Det finnes åtte frigjøringer, Ananda. Hvilke åtte?

Du betrakter former mens du er oppmerksom på din egen form. Dette er den første frigjøringen.

Du betrakter ytre former uten å bry deg om din egen form. Dette er den andre frigjøringen.

Du konsentrerer deg om det som er vakkert. Dette er den tredje frigjøringen.

Du legger forminntrykkene helt bak deg, går hinsides inntrykk faste former og er ikke opptatt av de mange forskjellige sanseinntrykkene. Du ser at rommet er uendelig og går inn på det uendelige roms plan. Dette er den fjerde frigjøringen.

Du legger det uendelige roms plan bak deg og ser at bevisstheten er uendelig, så du går inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er den femte frigjøringen.

Du legger den uendelige bevissthets plan bak deg og ser at det ikke finnes noe som helst, og du går inn på intethetens plan. Dette er den sjette frigjøringen.

Du legger intethetens plan bak deg og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Dette er den sjuende frigjøringen.

Du legger det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk bak deg, slik at alle sanseinntrykk og følelser opphører. Dette er den åttende frigjøringen. Og dette er altså de åtte frigjøringene, Ananda.

Når du kan oppnå disse åtte frigjøringene i forlengs og i baklengs rekkefølge og i både forlengs og baklengs rekkefølge, når du kan oppnå dem og bli i dem når du vil, slik du vil og hvor du vil, når du har gjort slutt på alt negativt i sinnet slik at bare det positive blir tilbake, når du på den måten er blitt fri både gjennom meditasjon og visdom, når du selv har sett og opplevd dem her og nå og kan gå inn på dem og bli i dem—da er du en som er blitt fri på begge måter, Ananda. Og det finnes ikke noe høyere eller herligere enn denne doble frigjøringen og denne doble innsikten, Ananda.»

Slik talte Mesteren, og Ananda ble glad over å høre Mesterens ord.

The Long Discourses

|_II. The Great Chapter

DN15. Den store samtalen om årsakssammenhenger

Translations [25]

English

繁體字

Français

Deutsch

Italiano

Español

Português

Русский

Norsk

Magyar

Srpski

Čeština

Română

עִבְרִית

हिंदी

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference

Translations [25]

English

繁體字

Français

Deutsch

Italiano

Español

Português

Русский

Norsk

Magyar

Srpski

Čeština

Română

עִבְרִית

हिंदी

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference

Commentaries [0]