Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren på Gribbetoppen ved Rajagaha. På den tiden oppholdt den omvandrende filosofen Nigrodha seg i Udumbarika-parken sammen med tre tusen andre omvandrende filosofer.

Tidlig en morgen gikk borgeren Sandhana ut fra Rajagaha for å besøke Mesteren. Men så tenkte han:

«Dette er ikke det rette tidspunktet for å treffe verken Mesteren eller munkene, for de har nok trukket seg tilbake og sitter og mediterer nå. Kanskje jeg heller skulle gå til Udumbarika-parken og snakke med Nigrodha?»

Dermed gikk han til Udumbarika-parken i stedet.

Akkurat da satt den omvandrende filosofen Nigrodha omgitt av en stor flokk andre vandringsmenn, og praten gikk støyende og høylytt om alle slags unyttige ting—som konger, forbrytere, statsmenn, tropper, krig og farlige situasjoner, mat og drikke, klær og møbler, kranser og parfyme, slektninger, kjøretøyer, landsbyer, små og store byer, nasjoner, kvinner, menn, berømte personer, sladder på gatehjørnet og ved brønnen, spøkelseshistorier, prat om løst og fast, spekulasjoner om hvordan verden ble til og om hvordan havet ble til, samt prat om vinning og tap.

Da Nigrodha fikk se at Sandhana nærmet seg, påkalte han forsamlingens oppmerksomhet og sa:

«Hysj, mine herrer, vær stille! Der kommer borgeren Sandhana, som er elev av filosofen Gotama. Han er en av Gotamas hvitkledde legmannstilhengere i Rajagaha. Dette er mennesker som setter pris på stillhet og som har mye godt å si om stillheten. Når han ser hvor stille denne forsamlingen er, kan det hende han kommer bort til oss.»

Da han hadde sagt dette, tidde alle vandrerne.

Da Sandhana kom bort til dem, hilste han høflig på Nigrodha og satte seg ned hos dem. Så sa han:

«Når disse omvandrende filosofene som følger forskjellige lærer kommer sammen, mine herrer, opptrer de annerledes enn Mesteren. De prater støyende og høylytt om alle slags unyttige ting—som konger, forbrytere, statsmenn, tropper, krig og farlige situasjoner, mat og drikke, klær og møbler, kranser og parfyme, slektninger, kjøretøyer, landsbyer, små og store byer, nasjoner, kvinner, menn, berømte personer, sladder på gatehjørnet og ved brønnen, spøkelseshistorier, prat om løst og fast, spekulasjoner om hvordan verden ble til og om hvordan havet ble til, samt prat om vinning og tap. Mesteren, derimot, holder til fjernt fra folkemengdene i skogens dype ro, der stillheten bare brytes av vindens milde sus, og der det er godt å meditere.»

Da Sandhana hadde sagt dette, svarte Nigrodha:

«Men si meg, vet du da hvem Gotama snakker med? Hvem fører han samtale med? Hvem kan han utveksle tanker med slik at visdommen skjerpes? Gotamas visdom har visnet bort i ensomheten. Han er ikke vant til å tale i forsamlinger og klarer ikke å føre en samtale, så derfor går han bare for seg selv. Han er som en sky hjort som ferdes i øde trakter og bare går for seg selv. Derfor visner hans visdom i ensomheten. Han klarer ikke å føre en samtale og går bare for seg selv. Hvis Gotama skulle komme til denne forsamlingen, trenger vi nok ikke å stille ham mer enn ett spørsmål for å stille ham til veggs og slå ham over ende som en tom krukke.»

Med sin overmenneskelige og guddommelig foredlede hørselsevne hørte Mesteren denne samtalen mellom borgeren Sandhana og den omvandrede filosofen Nigrodha. Han steg ned fra Gribbetoppen og vandret fram og tilbake i det fri ved påfuglenes foringsplass ved bredden av Sumagadha-dammen der i parken.

Nigrodha fikk se ham, vendte seg til forsamlingen og sa:

«Hysj, mine herrer, vær stille! Filosofen Gotama vandrer fram og tilbake i det fri ved påfuglenes foringsplass der borte ved bredden av Sumagadha-dammen. Gotama setter pris på stillhet og har mye godt å si om stillheten. Når han ser hvor stille denne forsamlingen er, kan det hende han kommer bort til oss. Da skal vi spørre ham hva det er for en lære han underviser elevene sine i, denne læren som overbeviser elevene slik at den blir grunnlag for hele deres avanserte praksis.»

Da han hadde sagt dette, tidde alle vandrerne.

Nå kom Mesteren bort til Nigrodha, og Nigrodha hilste ham velkommen:

«Stig på, Mester. Velkommen skal du være. Det er lenge siden du har besøkt denne forsamlingen. Vær så god å sitte, Mester, her er det plass til deg.»

Mesteren satte seg ned på den plassen han ble tilbudt. Nigrodha satte seg på et lavere sete ved siden av ham. Da de hadde satt seg, sa Mesteren:

«Hva var det dere snakket om før jeg kom, Nigrodha? Hvilken samtale var det jeg avbrøt dere i?»

Nigrodha svarte:

«Vi så at du vandret fram og tilbake i det fri ved påfuglenes foringsplass der borte ved bredden av Sumagadha-dammen, Mester. Da sa vi at hvis filosofen Gotama kommer hit bort, skal vi spørre ham hva det er for en lære han underviser elevene sine i, denne læren som overbeviser elevene slik at den blir grunnlag for hele deres avanserte praksis.»

«Det er vanskelig for dem som har et annet syn, en annen overbevisning og andre preferanser, å forstå den læren jeg underviser elevene mine i—denne læren som overbeviser elevene slik at den blir grunnlag for hele deres avanserte praksis—når de mangler trening og opplæring, Nigrodha. Still meg heller spørsmål om din egen lære og strenge askese, Nigrodha. Spør meg hvordan denne strenge askesen skal praktiseres og hvordan den ikke skal praktiseres.»

Da han hadde sagt dette, ble det mye rop og støy blant de omvandrende filosofene, og de utbrøt med høy røst:

«Det er vidunderlig, det er herlig å høre hvor flink filosofen Gotama er til å legge sin egen lære til side og invitere til samtale om andres lære!»

Nigrodha ba dem komme til ro og henvendte seg så til Mesteren:

«Vi følger en lære om streng askese, Mester. Vi praktiserer streng askese og holder oss urokkelig til denne praksisen. Hvordan skal denne strenge askesen praktiseres, og hvordan skal den ikke praktiseres?»

«Sett at en asket går naken, Nigrodha. Han følger ikke vanlig skikk og bruk (han står oppreist mens han spiser, drikker og tømmer seg for urin og avføring, i stedet for å sette seg som skikkelige folk gjør). Han slikker hendene sine (etter å ha spist eller tørket seg bak, i stedet for å vaske seg). Han kommer ikke når andre ber ham (til et måltid) og han stopper ikke når andre ber ham om det. Han tar ikke imot mat som folk bringer ham eller som er laget spesielt for ham, og han tar ikke imot invitasjoner. Han tar ikke imot mat direkte fra gryter og kar, mat satt innenfor dørstokken, plassert innenfor gjerdet eller rett fra kjøkkenet. Han tar ikke imot mat der to sitter og spiser (hvis bare en av dem byr ham). Han tar ikke imot mat fra en gravid kvinne (av hensyn til det ufødte barnet), eller fra en ammende kvinne (av hensyn til barnet). Han tar ikke imot mat fra en kvinne som er hos en mann (så ikke paret skal bli forstyrret). Han tar ikke imot mat ved innsamling. Han tar ikke imot mat der en hund står (av hensyn til hunden) eller der fluesvermer surrer omkring (av hensyn til fluene). Han tar ikke imot kjøtt eller fisk, og drikker verken øl, andre rusdrikker eller velling. Han nøyer seg med ett hus (dvs. han vender om når han har fått noe mat i ett hus), eller med en håndfull mat, med to hus eller to håndfuller, med sju hus eller med sju håndfuller. Han nøyer seg med én almisse, med to almisser, med sju almisser. Han spiser én gang om dagen, én gang annen hver dag, én gang hver sjuende dag. På denne måten forplikter han seg til å spise bare til fastsatte tider, for perioder på opp til fjorten dager av gangen.

Sett videre at han bare spiser grønnsaker, hirse, villris, daddula-ris, vannplanter, agnepulver, oppskum fra kokende ris, sesam-mel, gras, kumøkk, røtter og frukter fra skogen, og nedfallsfrukt. Dette nøyer han seg med.

Og sett at denne asketen kler seg i grov hamp, hamp vevd sammen med andre materialer, gamle liksvøp, filler fra avfallshaugen, barkeklær, hele antilopeskinn, klær laget av strimler av antilopeskinn, klær laget av kusagrasfibre, av barkfibre, av trebiter, hårkappe laget av menneskehår eller av hestehår, eller han kler seg i en drakt av uglefjær. Han er en ’hår—og skjeggnapper’, som bruker å nappe ut hår og skjegg, han er en som står og takker nei til en sitteplass, han er en ’hæl-huker’ som sitter og hopper omkring på huk. Han sover på spikerseng eller han sitter og står på den. Han sover på planker eller rett på bakken. Han sover alltid på en side. Han smører seg inn med støv og skitt, lever bare i friluft, eller godtar enhver sitteplass som blir budt ham. Han er en ’møkka-eter’ som bare spiser skitt og møkk, eller han er en ’ikke-drikker’ som aldri drikker kaldt vann, eller han er en ’tredje-gang-om-kvelden’ som bader tre ganger om dagen.

Hva mener du om dette, Nigrodha? Er det slik denne strenge askesen skal praktiseres, eller ikke?»

«Den som praktiserer streng askese slik, praktiserer i sannhet riktig, Mester!»

«Men jeg vil heller si at den som praktiserer streng askese på disse forskjellige måtene, skaper forurensninger i sinnet sitt.»

«Hvordan kan den som praktiserer streng askese på disse forskjellige måtene, skape forurensninger i sinnet sitt, Mester?»

«Sett at en asket praktiserer sin askese slik at han blir selvtilfreds og tror at han har nådd målet, Nigrodha. Hvis han blir selvtilfreds og tror han har nådd målet, skaper han seg forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese slik at han blir så stolt av seg selv at han opphøyer seg selv og fornedrer andre. Hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese slik at han blir så yr og innbilsk at han begår feil. Hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese slik at folk får respekt for ham og skjenker ham gaver og berømmelse. Dette gjør ham selvtilfreds og får ham til å tro at han har nådd målet. Men egentlig skaper også han seg bare forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese slik at folk får respekt for ham og skjenker ham gaver og berømmelse. Dette gjør ham så yr og innbilsk at han begår feil. Hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese slik at han blir kresen i matveien og tenker at ’dette liker jeg’ og ’dette liker jeg ikke’. Det som han ikke liker, avviser han bestemt. Det som han liker, grafser han grådig til seg, ser bare fordeler og ingen ulemper ved det, og nyter dette. Hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese for å oppnå respekt, gaver og berømmelse, fordi han vil at fyrster, ministere, adelsmenn, brahmaner, borgere og tilhengere av andre sekter skal vise ham respekt. Hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket blir misfornøyd med en eller annen asket eller brahman, og sier: ’Se hvordan denne storspiseren legger i seg! All slags mat—det være seg planter som brer seg med rotskudd, stammeskudd, leddskudd, toppskudd eller med frø—glefser han i seg som et lyn. Og likevel kaller han seg brahman eller asket!’ Hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket ser at en annen asket eller brahman nyter stor respekt blant legfolk, og at han mottar mye heder og mange gaver av dem. Da blir han kanskje misunnelig og sur og tenker som så: ’Han der lever i luksus, blir behandlet med stor respekt og får mange gaver. Jeg, derimot, som praktiserer den strengeste askese, blir ikke respektert, og folk gir meg verken heder eller gaver!’ Hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket liker å vise fram sin askese i størst mulig offentlighet. Hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket opptrer med utstudert unnselighet når han vandrer blant folk, og prøver å gi inntrykk av at dette er en del av hans askeseøvelser. Hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket opptrer hyklerisk og sier seg enig i det han ikke er enig i, eller sier seg uenig i det han ikke er uenig i. I så fall farer han med bevisst løgn, og hvis han gjør dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at den som er kommet fram til sannheten, eller en av hans elever underviser i læren på en måte som burde være lett å gi sin tilslutning til. Hvis en asket da ikke gir sin tilslutning, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket er bråsint og langsint. Hvis han er dette, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Sett videre at en asket er ondskapsfull og grov i kjeften, misunnelig og gjerrig, løgnaktig og svikefull, stivsinnet og overlegen, med onde lyster og henfallen til sine onde lyster. Sett videre at han har skadelige meninger og slutter seg til teorier om utslettelse, at han misforstår det han ser, at han klamrer seg til materielle goder og ikke klarer å gi avkall på dem. Hvis han er slik, skaper han seg også forurensninger i sinnet.

Hva mener du om dette, Nigrodha? Er disse tingene som forurensninger å regne for en som praktiserer askese, eller er de ikke det?»

«Jo, det er klart at disse tingene forurenser den som praktiserer askese, Mester. Det er faktisk mulig at en asket kan ha alle disse forurensningene i sinnet, og i enda større grad mulig at han kan ha den ene eller den andre av dem.»

«Sett at en asket praktiserer sin askese slik at verken blir selvtilfreds eller tror at han har nådd målet, Nigrodha. Hvis han verken blir selvtilfreds eller tror han har nådd målet, forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese uten å bli så stolt av seg selv at han opphøyer seg selv og fornedrer andre. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese uten å bli så yr og innbilsk at han begår feil. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese slik at folk får respekt for ham og skjenker ham gaver og berømmelse. Men dette gjør ham ikke selvtilfreds og får ham ikke til å tro at han har nådd målet. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese slik at folk får respekt for ham og skjenker ham gaver og berømmelse. Dette gjør ham imidlertid ikke så yr og innbilsk at han begår feil. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese uten å bli kresen i matveien og tenke at ’dette liker jeg’ og ’dette liker jeg ikke’. Det som han ikke liker, avviser han uten å legge stor vekt på det. Det som han liker, spiser han uten å grafse det grådig til seg, mens han betrakter ulempene ved det, og er opptatt av ikke å knytte seg til det. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket praktiserer sin askese, men ikke for å oppnå respekt, gaver og berømmelse, for han er ikke spesielt opptatt av at fyrster, ministere, adelsmenn, brahmaner, borgere og tilhengere av andre sekter skal vise ham respekt. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket ikke blir misfornøyd med en eller annen asket eller brahman, og heller ikke sier: ’Se hvordan denne storspiseren legger i seg! All slags mat—det være seg planter som brer seg med rotskudd, stammeskudd, leddskudd, toppskudd eller med frø—glefser han i seg som et lyn. Og enda kaller han seg brahman eller asket!’ På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket ser at en annen asket eller brahman nyter stor respekt blant legfolk, og at han mottar mye heder og mange gaver av dem. Da blir han ikke misunnelig og sur og tenker heller ikke som så: ’Han der lever i luksus, blir behandlet med stor respekt og får mange gaver. Jeg, derimot, som praktiserer den strengeste askese, blir ikke respektert, og folk gir meg verken heder eller gaver!’ På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket ikke liker å vise fram sin askese i størst mulig offentlighet. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket ikke opptrer med utstudert unnselighet når han vandrer blant folk, og heller ikke prøver å gi inntrykk av at dette er en del av hans askeseøvelser. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket ikke opptrer hyklerisk og ikke sier seg enig i det han ikke er enig i, og heller ikke sier seg uenig i det han ikke er uenig i. I så fall farer han ikke med bevisst løgn. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at den som er kommet fram til sannheten, eller en av hans elever underviser i læren på en måte som burde være lett å gi sin tilslutning til. Hvis en asket da gir sin tilslutning, forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket verken er bråsint eller langsint. På den måten forblir sinnet hans rent.

Sett videre at en asket verken er ondskapsfull eller grov i kjeften, verken misunnelig eller gjerrig, verken løgnaktig eller svikefull, verken stivsinnet eller overlegen, og at han ikke har onde lyster eller er henfallen til onde lyster. Sett videre at han ikke har skadelige meninger og heller ikke slutter seg til teorier om utslettelse, at han ikke misforstår det han ser, at han ikke klamrer seg til materielle goder, men klarer å gi avkall på dem. På den måten forblir sinnet hans rent.

Hva mener du om dette, Nigrodha? Hvis en asket praktiserer på denne måten, er da askesen hans ren eller ikke?»

«En slik askese er virkelig ren, Mester. Den må regnes som den høyeste praksis, en praksis som trenger like inn til kjernen!»

«Nei, en slik askese er ikke den høyeste praksis, og den trenger ikke inn til kjernen, Nigrodha. Den skraper bare litt i overflaten.»

«Men hva slags praksis er det da som er den høyeste, Mester? Hvilken praksis trenger like inn til kjernen? Det ville være fint om du kunne forklare dette for meg, slik at jeg kan praktisere den høyeste askese, den som trenger like inn til kjernen.»

«Sett at en praktiserende beskytter seg på fire måter, Nigrodha. Hvilke fire måter beskytter han seg på? Han dreper ikke noe levende vesen, han oppfordrer ikke andre til å drepe noe levende vesen, og han bifaller heller ikke at noe levende vesen blir drept. Han stjeler ikke, han oppfordrer ikke andre til å stjele, og han bifaller heller ikke tyveri. Han lyver ikke, han oppfordrer ikke andre til å lyve, og han bifaller heller ikke løgn. Han ønsker seg ingen sanselige nytelser, han oppfordrer ikke andre til sanselige nytelser og han bifaller heller ikke sanselige nytelser. På denne måten beskytter den praktiserende seg på fire måter, Nigrodha.

Når han nå beskytter seg slik, blir dette en del av hans askesepraksis. Han utvikler seg og opplever framgang og ikke tilbakegang. Han velger å oppholde seg på avsidesliggende steder og sitter på en stråhaug i skogen, ved foten av et tre, i fjellet, i en fjellkløft, en grotte, eller på en gravplass. Etter at han har gått matrunden og er ferdig med å spise, setter han seg ned med korslagte bein. Han holder kroppen rak og retter oppmerksomheten mot det emnet han har valgt seg. Så gir han slipp på grådighet overfor verden, lever uten grådighet og renser sinnet for grådighet. Han gir slipp på motvilje, lever uten motvilje og renser sinnet for motvilje overfor alle levende vesener, fordi han har medfølelse og omtanke for dem. Han gir slipp på stivsinn og sløvhet, lever uten stivsinn og sløvhet og betrakter verden våkent med oppmerksomhet og klar forståelse slik at han renser sinnet for stivsinn og sløvhet. Han slipper taket i rastløshet og bekymringer, lever uten rastløshet og bekymringer og lar sinnet falle til ro, slik at han renser sinnet for rastløshet og bekymringer. Han slipper taket i ubesluttsomhet, legger all ubesluttsomhet bak seg og er ikke forvirret om hva som er sunt, slik at han renser sinnet for ubesluttsomhet.

Når han nå har kvittet seg med de fem hindringene og svekket forurensningene i sinnet ved hjelp av visdom, fyller han sitt sinn med vennlighet og lar denne gjennomstrømme først ene himmelretningen, deretter den andre, den tredje og den fjerde himmelretningen oppover, nedover og på tvers. Han fyller hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje. På samme måte fyller han alle himmelretninger med medfølelse og med glede på andres vegne, og endelig fyller han først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han fyller hele verden med stor, opphøyd og grenseløs sinnslikevekt, som er fri fra hat og motvilje.

Hva mener du om dette, Nigrodha? Hvis en asket praktiserer på denne måten, er da askesen hans ren eller ikke?»

«En slik askese er virkelig ren, Mester. Den må regnes som den høyeste praksis, en praksis som trenger like inn til kjernen!»

«Nei, en slik askese er ikke den høyeste praksis, og den trenger ikke inn til kjernen, Nigrodha. Den skraper bare litt i overflaten.»

«Men hva slags praksis er det da som er den høyeste, Mester? Hvilken praksis trenger like inn til kjernen? Det ville være fint om du kunne forklare dette for meg, slik at jeg kan praktisere den høyeste askese, den som trenger like inn til kjernen.»

«Sett at en praktiserende beskytter seg på fire måter, Nigrodha, slik jeg tidligere har forklart, og dette gjør at han gjør framgang og ikke opplever tilbakegang. Han finner seg et sted der han kan sitte uten å bli forstyrret, kvitter seg med de fem hindringene og fyller sinnet sitt med vennlighet. Han husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

’Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,’—og han husker like mange detaljer her—’Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.’

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk.

Hva mener du om dette, Nigrodha? Hvis en asket praktiserer på denne måten, er da askesen hans ren eller ikke?»

«En slik askese er virkelig ren, Mester. Den må regnes som den høyeste praksis, en praksis som trenger like inn til kjernen!»

«Nei, en slik askese er ikke den høyeste praksis, og den trenger ikke inn til kjernen, Nigrodha. Den skraper bare litt i overflaten.»

«Men hva slags praksis er det da som er den høyeste, Mester? Hvilken praksis trenger like inn til kjernen? Det ville være fint om du kunne forklare dette for meg, slik at jeg kan praktisere den høyeste askese, den som trenger like inn til kjernen.»

«Sett at en praktiserende beskytter seg på fire måter, Nigrodha, slik jeg tidligere har forklart, og dette gjør at han gjør framgang og ikke opplever tilbakegang. Han finner seg et sted der han kan sitte uten å bli forstyrret, kvitter seg med de fem hindringene og fyller sinnet sitt med vennlighet. Han husker mange tidligere oppholdsteder, både detaljert og i store trekk. Med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser han hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ’Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.’ Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger.

Hva mener du om dette, Nigrodha? Hvis en asket praktiserer på denne måten, er da askesen hans ren eller ikke?»

«En slik askese er virkelig ren, Mester. Den må regnes som den høyeste praksis, en praksis som trenger like inn til kjernen!»

«Ja, dette er den høyeste praksis, Nigrodha, og den trenger like inn til kjernen. Du spurte meg om hva det er for en lære jeg underviser elevene mine i, denne læren som overbeviser elevene slik at den blir grunnlag for hele deres avanserte praksis. Jeg svarer at jeg underviser dem i en lære som er høyere og edlere, og det er denne læren som overbeviser elevene slik at den blir grunnlag for hele deres avanserte praksis.»

Da de omvandrende filosofene hørte dette, ble det mye snakk mellom dem, og de sa:

«Her blir både vi og læreren vår gjort grundig til skamme, for vi vet ikke om noe som er bedre og høyere!»

Da tenkte Sandhana:

«Nå lytter faktisk disse omvandrende filosofene til Mesterens ord, enda de egentlig har andre oppfatninger og følger andre former for praksis! De lytter oppmerksomt og de er åpne til sinns!»

Høyt sa han til Nigrodha:

«Men husker du, Nigrodha, at du sa til dette til meg: ’Men si meg, vet du da hvem Gotama snakker med? Hvem fører han samtale med? Hvem kan han utveksle tanker med slik at visdommen skjerpes? Gotamas visdom har visnet bort i ensomheten. Han er ikke vant til å tale i forsamlinger og klarer ikke å føre en samtale, så derfor går han bare for seg selv. Han er som en sky hjort som ferdes i øde trakter og bare går for seg selv. Derfor visner hans visdom i ensomheten. Han klarer ikke å føre en samtale og går bare for seg selv. Hvis Gotamo skulle komme til denne forsamlingen, trenger vi nok ikke å stille ham mer enn ett spørsmål for å stille ham til veggs og slå ham over ende som en tom krukke.’

Nå er Mesteren her. Nå er den ærverdige som har oppnådd fullkommen oppvåkning ved egen hjelp, midt iblant oss. Vis nå at han ikke er vant til å tale i forsamlinger. Vis nå at han er som en sky hjort som ferdes i øde trakter og bare går for seg selv. Nå har du sjansen til å stille ham til veggs med bare ett eneste spørsmål. Nå kan du slå ham over ende som en tom krukke!»

Da han hadde sagt dette, ble Nigrodha sittende taus og beskjemmet med bøyd nakke og blikket mot jorden. Han skammet seg og klarte ikke å si noe.

Da Mesteren så dette, spurte han:

«Er det sant at du har sagt dette, Nigrodha?»

«Det er sant at jeg var dum nok til å si dette, Mester. Jeg var en tosk og brukte ikke vettet!»

«Hva sier du til dette, Nigrodha? Hva har du hørt gamle og erfarne lærere blant de omvandrende filosofene, eller deres lærere igjen, si om dem som i tidligere tider var ærverdige og hadde oppnådd fullkommen oppvåkning ved egen hjelp? Har du hørt dem si at når disse mestrene kom sammen, så pratet de støyende og høylytt om alle slags unyttige ting—som konger, forbrytere, statsmenn, tropper, krig og farlige situasjoner, mat og drikke, klær og møbler, kranser og parfyme, slektninger, kjøretøyer, landsbyer, små og store byer, nasjoner, kvinner, menn, berømte personer, sladder på gatehjørnet og ved brønnen, spøkelseshistorier, prat om løst og fast, spekulasjoner om hvordan verden ble til og om hvordan havet ble til, samt prat om vinning og tap?

Eller har du hørt at disse mestrene holdt til fjernt fra folkemengdene i skogens dype ro, der stillheten bare brytes av vindens milde sus, og der det er godt å meditere, slik som jeg gjør nå for tiden?»

«Av gamle og erfarne lærere blant de omvandrende filosofene og fra deres lærere igjen har jeg hørt at ærverdige mestre som i tidligere tider hadde oppnådd fullkommen oppvåkning ved egen hjelp, ikke pratet støyende og høylytt om alle slags unyttige ting når de kom sammen. De snakket ikke om konger, forbrytere, statsmenn, tropper, krig og farlige situasjoner, mat og drikke, klær og møbler, kranser og parfyme, slektninger, kjøretøyer, landsbyer, små og store byer, nasjoner, kvinner, menn, berømte personer, sladder på gatehjørnet og ved brønnen, spøkelseshistorier, prat om løst og fast, spekulasjoner om hvordan verden ble til og om hvordan havet ble til, samt prat om vinning og tap, slik som jeg og mine lærere gjør nå til dags. Disse mestrene oppholdt seg tvert imot fjernt fra folkemengdene i skogens dype ro, der stillheten bare brytes av vindens milde sus, og der det er godt å meditere, slik som du gjør nå for tiden, Mester.»

«Du er jo en gammel og forstandig mann, Nigrodha. Har det da ikke falt deg inn at denne Mesteren har nådd oppvåkningen, så derfor underviser han i veien til oppvåkning? Eller at denne Mesteren er mild og vennlig, så derfor underviser han i en lære som er mild og vennlig? Eller at denne Mesteren er stille og fredelig, så derfor underviser han i lære som fører til fred i sinnet? Eller at denne Mesteren har nådd målet, så derfor underviser han i en lære som fører til målet? Eller at denne Mesteren har oppnådd fullkomment svalende nibbana, så derfor underviser han i en lære som fører til fullkomment svalende nibbana?»

Da Mesteren hadde sagt dette, sa den omvandrende filosofen Nigrodha til ham:

«Det var galt av meg å snakke stygt om deg, Mester. Jeg var dum, uvettig og lite forstandig. Ta imot mitt skriftemål, Mester, og tilgi meg denne overtredelsen som jeg bekjenner, så skal jeg bedre meg for framtiden.»

«Ja, det er sant at det var galt av deg å være så dum, uvettig og lite forstandig at du snakket stygt om meg, Nigrodha. Men ettersom du ser feilen din som det den er og bekjenner den som rett er, skal vi ta imot skriftemålet og gi deg tilgivelse. For slik er det i den edles disiplin, at den som ser sine feil som det de er, og bekjenner dem som rett er, han bedrer seg også for framtiden.

Men dette sier jeg, Nigrodha: En intelligent person som er ærlig, oppriktig og rettsindig kan komme til meg, så skal jeg gi ham veiledning og undervisning. Hvis han da praktiserer det han har fått lære, vil han i løpet av sju år oppnå det som folk med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, det vil si målet for den høyeste livsførsel, og han vil vinne innsikt her og nå og leve i samsvar med denne.

Nei, forresten, du kan se bort fra de sju årene, Nigrodha. Hvis han praktiserer i seks år, vil han nå målet. Du kan se bort fra de seks årene også. Hvis han praktiserer i fem år, fire år, tre år, to år, ett år, et halvt år eller i fjorten dager, vil han nå målet. Du kan forresten se bort fra de fjorten dagene også. Hvis han praktiserer det han har fått lære, vil han i løpet av sju dager oppnå det som folk med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, det vil si målet for den høyeste livsførsel, og han vil vinne innsikt her og nå og leve i samsvar med denne.

Nå tror du kanskje at jeg sier dette fordi jeg ønsker meg elever, Nigrodha. Men det er ikke slik du skal oppfatte det. Fortsett å gjerne lytte til den du tidligere har hatt som lærer. Da tror du kanskje at jeg vil plage dere med nye regler. Men det er ikke slik du skal oppfatte det. Fortsett gjerne å følge de samme reglene du tidligere har fulgt. Så tror du kanskje at jeg vil ha dere til å endre levemåte. Men det er ikke slik du skal oppfatte det. Fortsett gjerne med den samme levemåten som før. Da tror du kanskje at jeg vil ha dere til å gjøre noe som dere tidligere har regnet som galt. Men det er ikke slik du skal oppfatte det. Det dere tidligere har regnet som galt, må dere gjerne fortsette å regne som galt. Eller du tror kanskje at jeg vil få dere bort fra noe dere tidligere har regnet som riktig og godt? Men det er ikke slik du skal oppfatte det. Det dere tidligere har regnet som riktig og godt, må dere gjerne fortsette å regne som riktig og godt.

Derfor snakker jeg ikke for å få elever, plage dere med nye regler, få dere til å endre levemåte, få dere til å gjøre noe dere tidligere har regnet som galt, eller for å få dere bort fra noe dere tidligere har regnet som riktig og godt, Nigrodha. Men det finnes usunne faktorer som forurenser, som fører til ny eksistens, som fører til sorg og vonde frukter og til ny tilblivelse, undergang og død hvis man ikke kvitter seg med dem. Min lære handler om hvordan man kan fri seg fra dem. Hvis dere praktiserer denne læren, blir dere kvitt de faktorene som forurenser og de foredlende faktorene vil bli styrket slik at de vokser og blomstrer, og dere vil vinne innsikt her og nå og leve i samsvar med denne.»

Da han hadde sagt dette, ble de omvandrende filosofene sittende tause og beskjemmet med bøyd nakke og blikket mot jorden. De skammet seg og klarte ikke å si noe, for Mara hadde et fast grep om deres hjerter.

Da innså Mesteren at alle disse tåpelige menneskene satt fast i Maras grep, siden ikke en eneste en av dem sto fram og sa: ’Men da kan vi jo prøve å praktisere Gotamas lære, så vi kan bli kjent med den. Sju dager er da ikke for mye!’

Etter at Mesteren hadde brølt sitt løvebrøl for de omvandrende filosofene i Udumbarika-parken, steg han til vers og fôr gjennom luften og landet på Gribbetoppen. Borgeren Sandhana vendte tilbake til Rajagaha.

The Long Discourses

|_III. The Chapter with Pāṭikaputta

DN25. Løvebrølet i Udumbarika

Translations [20]

English

繁體字

日本語

Deutsch

Italiano

Português

Русский

Norsk

Srpski

עִבְרִית

हिंदी

ಕನ್ನಡ

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference

Translations [20]

English

繁體字

日本語

Deutsch

Italiano

Português

Русский

Norsk

Srpski

עִבְרִית

हिंदी

ಕನ್ನಡ

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference

Commentaries [0]