Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden. Der henvendte Mesteren seg til munkene:

«Munker!»

«Ja, Mester» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Her i dette treningssystemet finnes det fire slags munker. I andre læresystemer finnes det ingen munker. Dette er et løvebrøl dere kan utstøte med rette, munker.

Det kan imidlertid hende at omvandrende eneboere fra andre sekter vil spørre dere hvilken overbevisning og hvilken myndighet dere har til å si noe slikt. Da kan dere svare at dere kommer med denne uttalelsen fordi dere selv ser fire ting som er blitt proklamert av læremesteren deres, den ærverdige som vet og ser og som har nådd fullkommen oppvåkning på egen hånd. Og hvilke fire er det?

Vi har tillit til vår lærer, vi har tillit til læren, vi arbeider med å foredle vår moral og vi føler vennskap og kjærlighet overfor de andre som praktiserer denne læren, uansett om de er munker, nonner eller vanlige fastboende. Det er fordi vi selv ser disse fire tingene som er blitt proklamert av vår læremester, den ærverdige som vet og ser og som har nådd fullkommen oppvåkning på egen hånd, at vi sier at det finnes fire slags munker her i dette treningssystemet, og ingen munker i andre læresystemer.

Men så kan det hende at omvandrende eneboere fra andre sekter vil svare at de også har tillit til sin egen lærer og til sin egen lære, at de også foredler sin moral og at de også føler vennskap og kjærlighet overfor de andre som praktiserer denne læren, uansett om de er eneboere eller vanlige fastboende.

’Så hva er da egentlig forskjellen mellom dere og oss?’ vil de kanskje spørre.

Hvis omvandrende eneboere spør dere om dette, munker, kan dere spørre:

’Hvordan er det, mine venner—er målet ett eller mange?’

Hvis de da svarer riktig, vil de svare at målet er ett og ikke mange.

’Kan målet nås av en som har lidenskaper, eller av en som er fri fra lidenskaper?’

Hvis de da svarer riktig, vil de si at målet kan nås av en som er fri fra lidenskaper, ikke av en som har lidenskaper.

’Kan målet nås av en som har hat i sinnet, eller av en som er fri fra hat?’

Hvis de da svarer riktig, vil de si at målet kan nås av en som er fri fra hat, ikke av en som har hat i sinnet.

’Kan målet nås av en som har et forblindet sinn, eller av en som ikke er forblindet?’

Hvis de da svarer riktig, vil de si at målet kan nås av en som ikke er forblindet, ikke av en som har et forblindet sinn.

’Kan målet nås av en som har begjær i sinnet, eller av en som er fri fra begjær?’

Hvis de da svarer riktig, vil de si at målet kan nås av en som er fri fra begjær, ikke av en som har begjær i sinnet.

’Kan målet nås av en som er bundet til involveringer, eller av en som er fri fra involveringer?’

Hvis de da svarer riktig, vil de si at målet kan nås av en som er fri fra involveringer, ikke av en som er bundet til involveringer.

’Kan målet nås av intelligente mennesker, eller av tosker?’

Hvis de da svarer riktig, vil de si at målet kan nås av intelligente mennesker, ikke av tosker.

’Kan målet nås av en som har preferanser og antipatier, eller av en som er fri fra preferanser og antipatier?’

Hvis de da svarer riktig, vil de si at målet kan nås av en som er fri fra preferanser og antipatier, ikke av en som har preferanser og antipatier.

’Kan målet nås av en som henger seg opp i fantasier, eller av en som ikke henger seg opp i fantasier?’

Hvis de da svarer riktig, vil de si at målet kan nås av en som ikke henger seg opp i fantasier, ikke av en som henger seg opp i fantasier.

Det finnes to teorier, munker. Det er teorien om tilblivelse og teorien om tilintetgjørelse. De filosofene og prestene som holder fast på teorien om tilblivelse, som tviholder på teorien om tilblivelse og klamrer seg til den, er ute av stand til å se teorien om tilintetgjørelse. De filosofene og prestene som holder fast på teorien om tilintetgjørelse, som tviholder på teorien om tilintetgjørelse og klamrer seg til den, er ute av stand til å se teorien om tilblivelse.

De filosofene og prestene som ikke ser disse to teoriene som de er, hvordan de oppstår og går til grunne, som ikke ser fordelene og ulempene ved dem, og som heller ikke klarer å fri seg fra dem, de har lidenskaper, hat, forblindelse og begjær i sinnet, de er bundet av involveringer, de er tosker med preferanser og antipatier og de henger seg opp i fantasier. De klarer ikke å fri seg fra fødsel, alderdom, død, sorger, klager, lidelser, tungsinn og jammer, sier jeg.

Men de filosofene og prestene som ser hvordan disse to teoriene virkelig er, hvordan de oppstår og går til grunne, som ser fordelene og ulempene ved dem, og som klarer å fri seg fra dem, de er fri fra lidenskaper, hat, forblindelse og begjær i sinnet, de er ikke bundet av involveringer, de er intelligente mennesker uten preferanser og antipatier og de henger seg ikke opp i fantasier. De klarer å fri seg fra fødsel, alderdom, død, sorger, klager, lidelser, tungsinn og jammer, sier jeg.

Det finnes fire slags involveringer, munker. Hvilke fire? Involvering i sansenytelser, involvering i teorier, involvering i regler og ritualer og involvering i læren om et selv.

Det finnes noen filosofer og prester som hevder de forstår alle involveringene. Likevel gir de ikke noen riktig beskrivelse av alle involveringene. De beskriver involvering i sansenytelser, men de beskriver ikke involvering i teorier, involvering i regler og ritualer eller involvering i læren om et selv. Hva er grunnen til dette? Det er fordi disse filosofene og prestene mangler den rette forståelsen av tre tilstander. Derfor gir de ikke noen riktig beskrivelse av alle involveringene. De beskriver involvering i sansenytelser, men de beskriver ikke involvering i teorier, involvering i regler og ritualer eller involvering i læren om et selv.

Det finnes noen andre filosofer og prester som hevder de forstår alle involveringene. Likevel gir de ikke noen riktig beskrivelse av alle involveringene. De beskriver involvering i sansenytelser og involvering i teorier, men de beskriver ikke involvering i regler og ritualer eller involvering i læren om et selv. Hva er grunnen til dette? Det er fordi disse filosofene og prestene mangler den rette forståelsen av to tilstander. Derfor gir de ikke noen riktig beskrivelse av alle involveringene. De beskriver involvering i sansenytelser og involvering i teorier, men de beskriver ikke involvering i regler og ritualer eller involvering i læren om et selv.

Det finnes også noen filosofer og prester som hevder de forstår alle involveringene. Likevel gir de ikke noen riktig beskrivelse av alle involveringene. De beskriver involvering i sansenytelser, involvering i teorier og involvering i regler og ritualer, men de beskriver ikke involvering i læren om et selv. Hva er grunnen til dette? Det er fordi disse filosofene og prestene mangler den rette forståelsen av én tilstand. Derfor gir de ikke noen riktig beskrivelse av alle involveringene. De beskriver involvering i sansenytelser, involvering i teorier og involvering i regler og ritualer, men de beskriver ikke involvering i læren om et selv.

I en slik lære og disiplin er det tydelig at det ikke er noe virkelig grunnlag for å ha tillit til læreren. Det er heller ikke noe virkelig grunnlag for å ha tillit til læren eller til at moralen blir foredlet, og grunnlaget for å føle vennskap og kjærlighet overfor andre som praktiserer denne læren, mangler også. Og hvorfor er det slik? Det er fordi denne læren og disiplinen er dårlig proklamert og dårlig forklart, og fordi den ikke fører til frigjøring eller fred og heller ikke er proklamert av en som nådd fullkommen oppvåkning.

Men den som har kommet fram til sannheten og som har nådd fullkommen oppvåkning på egen hånd, han forstår alle involveringene og gir en riktig beskrivelse av dem. Han forstår og beskriver involvering i sansenytelser, involvering i teorier, involvering i regler og ritualer og involvering i læren om et selv.

I en slik lære og disiplin er det tydelig at det er et virkelig grunnlag for å tillit til læreren, det er et virkelig grunnlag for å tillit til læren og til at moralen blir foredlet, og det er et virkelig grunnlag for å føle vennskap og kjærlighet overfor andre som praktiserer denne læren. Og hvorfor er det slik? Det er fordi denne læren og disiplinen er godt proklamert og godt forklart, og fordi den fører til frigjøring og fred og er proklamert av en som har nådd fullkommen oppvåkning.

Hva er så opphavet og årsaken til disse fire involveringene, munker? Hvordan blir de til og hvordan vokser de fram? Det er lengsler som er opphavet og årsaken til disse fire involveringene, de blir til av lengsler og vokser fram av lengsler.

Hva er så opphavet og årsaken disse lengslene, munker? Hvordan blir de til og hvordan vokser de fram? Det er følelsene som er opphavet og årsaken til disse lengslene, de blir til av følelsene og vokser fram av følelsene.

Hva er så opphavet og årsaken til disse følelsene, munker? Hvordan blir de til og hvordan vokser de fram? Det er persepsjonen som er opphavet og årsaken til disse følelsene, de blir til av persepsjon og vokser fram av persepsjon.

Hva er så opphavet og årsaken til persepsjonen, munker? Hvordan blir den til og hvordan vokser den fram? Det er de seks sansefeltene som er opphavet og årsaken til persepsjonen, den blir til av de seks sansefeltene og vokser fram av de seks sansefeltene.

Hva er så opphavet og årsaken til de seks sansefeltene, munker? Hvordan blir de til og hvordan vokser de fram? Det er spaltningen i subjekt og objekt som er opphavet og årsaken til de seks sansefeltene, de blir til av spaltningen i subjekt og objekt og vokser fram av spaltningen i subjekt og objekt.

Hva er så opphavet og årsaken til spaltningen i subjekt og objekt, munker? Hvordan blir den til og hvordan vokser den fram? Det er skjelneevnen som er opphavet og årsaken til spaltningen i subjekt og objekt, den blir til av skjelneevnen og vokser fram av skjelneevnen.

Hva er så opphavet og årsaken til skjelneevnen, munker? Hvordan blir den til og hvordan vokser den fram? Det er motivasjonene som er opphavet og årsaken til skjelneevnen, den blir til av motivasjonene og vokser fram av motivasjonene.

Hva er så opphavet og årsaken til motivasjonene , munker? Hvordan blir den til og hvordan vokser den fram? Det er uvitenheten som er opphavet og årsaken til motivasjonene , den blir til av uvitenheten og vokser fram av uvitenheten.

Når en munk har kvittet seg med uvitenheten og skaffet seg kunnskap, vil løsrivelsen fra uvitenheten og ervervelsen av kunnskap føre til at han verker involverer seg i sansenytelser, teorier, regler og ritualer eller læren om et selv. Når han ikke involverer seg, har han heller ikke noe å være redd for, og når han er uten frykt, oppnår han det endelige nibbana i sitt indre.

Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»

Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot Mesterens ord.

The Middle Discourses

|_A. The First Fifty

|__II. The Chapter on the Lion’s Roar

MN11. Den lille teksten med løvebrølet

Translations [32]

English

繁體字

日本語

Français

Deutsch

Italiano

Español

Català

Português

Русский

Nederlands

Norsk

Magyar

Srpski

Čeština

Slovenščina

עִבְרִית

हिंदी

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference