Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden.

Tidlig en morgen var det flere munker som kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk til byen for å motta matgaver. Men så sa de til hverandre:

«Det er for tidlig å gå inn til Savatthi for å få mat. Kanskje vi heller skulle gå til den parken der det finnes omvandrende filosofer som tilhører andre skoler?»

Dermed gikk de til den parken der omvandrende filosofer fra andre skoler holdt til. Da de kom dit, hilste de høflig på dem og snakket vennlig med dem, før de satte seg ned hos dem.

Da munkene hadde satt seg, sa de andre filosofene:

«Filosofen Gotama sier at han fullt ut forstår sansenytelser. Vi sier også at vi fullt ut forstår sansenytelser. Filosofen Gotama sier at han fullt ut forstår former. Vi sier også at vi fullt ut forstår former. Filosofen Gotama sier at han fullt ut forstår følelser. Vi sier også at vi fullt ut forstår følelser. Så hva er da egentlig forskjellen på Gotama og oss når det gjelder veiledninger og innholdet i læren?»

Munkene verken roste eller kritiserte det de andre filosofene hadde sagt. De reiste seg og gikk, og ble enige om å legge fram spørsmålet for Mesteren.

Deretter gikk munkene inn til byen og mottok matgaver. Etter at de hadde kommet tilbake og spist maten sin, gikk de til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så fortalte de ham hva som hadde hendt og hva de andre filosofene hadde sagt.

«Når filosofer og asketer som følger en annen lære, sier dette, munker, så skal dere svare slik:

’Men hva er gledene ved sansenytelser, mine venner? Hva er ulempene ved dem, og hvordan gjør man seg fri fra dem? Hva er gledene ved former, hva er ulempene ved dem og hvordan gjør man seg fri fra dem? Hva er gledene ved følelser, hva er ulempene ved dem og hvordan gjør man seg fri fra dem?’

Når de får spørsmål om dette, vil de ikke klare å gjøre rede for seg, og de roter seg bare ut i større vanskeligheter. Og hvorfor? Fordi de ikke noen ekspertise på dette området. Jeg kan ikke se at noen i hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker som kan gi tilfredsstillende forklaringer på disse spørsmålene utenom han som har kommet fram til sannheten, eller hans elever som har hørt det fra ham.

Hva er da gledene ved sansenytelser, munker?

Sansenytelser kan deles inn i fem kategorier. Hvilke fem?

Tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende; tiltalende lyder som øret kan høre …, dufter som nesa kan kjenne …, smaksinntrykk som tunga kan kjenne …, og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende—dette er de fem kategoriene av sansenytelser. De gledene og nytelsene som oppstår betinget av disse, er gledene ved sansenytelser, munker.

Hva er ulempene ved sansenytelser, munker?

Tenk dere en mann som lever av et eller annet yrke, munker. Han er kanskje kasserer, bokholder, regnskapsfører, bonde, kjøpmann, gjeter, bueskytter eller embetsmann, eller han har et annet yrke. Arbeidet gjør at han blir utsatt for kulde, hete, fluer, mygg og vind, og han risikerer å bli bitt av slanger eller dø av sult og tørst. Disse ulempene ved sansenytelser er lette å se og må regnes som lidelser. Det er sansenytelser som er motivasjon, årsak, opphav og grunn til disse lidelsene—de kommer av sansenytelser.

På denne måten sliter og strever denne mannen. Men hvis han ikke blir noe rikere av det, gremmer han seg og sørger og jamrer, slår seg på brystet og klager: ’Jeg sliter til ingen nytte! Jeg har ikke noe igjen for strevet mitt!’ Disse ulempene ved sansenytelser er lette å se og må regnes som lidelser. Det er sansenytelser som er motivasjon, årsak, opphav og grunn til disse lidelsene—de kommer av sansenytelser.

Men hvis denne mannen blir rik av slitet og strevet sitt, får han sorger og bekymringer av å passe på denne rikdommen. ’Bare ikke konger eller tyver kommer og tar det, og bare det nå ikke blir ødelagt av ild eller flom, og bare ikke arvinger som jeg ikke liker, kommer og tar det!’ tenker han. Og selv om han passer på det han eier, kan det hende at konger eller tyver kommer og tar det, eller det kan bli ødelagt av ild eller flom, eller arvinger som han ikke liker, kan komme og ta det. Da gremmer han seg og sørger og jamrer, slår seg på brystet og klager: ’Nå har jeg ikke lenger det som jeg hadde!’ Disse ulempene ved sansenytelser er lette å se og må regnes som lidelser. Det er sansenytelser som er motivasjon, årsak, opphav og grunn til disse lidelsene—de kommer av sansenytelser.

Videre, munker, er sansenytelser motivasjon, årsak, opphav og grunn til at konger strides med hverandre, adelsmenn strides med hverandre, brahmaner strides med hverandre, borgere strides med hverandre, mødre og sønner strides med hverandre, fedre og sønner strides med hverandre, brødre strides med hverandre, brødre og søstre strides med hverandre, og venner strides med hverandre. Først krangler de og strides med ord. Deretter går de løs på hverandre med nevene, med jordklumper, stokker eller kniver, slik at de enten dreper hverandre eller påfører hverandre store smerter. Disse ulempene ved sansenytelser er lette å se og må regnes som lidelser. Det er sansenytelser som er motivasjon, årsak, opphav og grunn til disse lidelsene—de kommer av sansenytelser.

Videre, munker, er sansenytelser motivasjon, årsak, opphav og grunn til at begge parter griper sverd og skjold, spenner på seg bue og pilkogger og stiller opp til slag der piler og kniver suser gjennom luften og det glimter i sverd. Der kjempes det med piler og kniver og hoder blir hogd av med sverd, og de blir drept eller påføres store smerter. Disse ulempene ved sansenytelser er lette å se og må regnes som lidelser. Det er sansenytelser som er motivasjon, årsak, opphav og grunn til disse lidelsene—de kommer av sansenytelser.

Videre, munker, er sansenytelser motivasjon, årsak, opphav og grunn til at noen griper sverd og skjold, spenner på seg bue og pilkogger og stormer glatte festningsmurer. Der suser piler og kniver gjennom luften og det glimter i sverd. Der kjempes det med piler og kniver, forsvarerne tømmer kokende vann i hodet på angriperne, knuser dem under tunge gjenstander og hogger hodet av dem med sverdene sine, slik at de blir drept eller påføres store smerter. Disse ulempene ved sansenytelser er lette å se og må regnes som lidelser. Det er sansenytelser som er motivasjon, årsak, opphav og grunn til disse lidelsene—de kommer av sansenytelser.

Videre, munker, er sansenytelser motivasjon, årsak, opphav og grunn til at noen begår innbrudd og stjeler, at de blir innbruddstyver og landeveisrøvere, eller at de går til andres hustruer. Når kongene arresterer en slik person, dømmer de ham til forskjellig slags straff. De pisker og slår ham med bambuskjepper og stokker. De hogger hånden eller foten av ham, eller de hogger både hånden og foten av ham. De kutter av ørene eller nesen av ham, eller de kutter både ørene og nesen av ham. Eller de utsetter ham for suppegrytetortur, skjelltortur, Rahus munn, ildkranstortur, flammehåndtortur, høyvridningstortur, barkkappetortur, antilopetortur og kjøttkroktortur. De skjærer mange små stykker ut av kroppen hans med skarpe kniver, senker ham ned i lut, stikker et spidd gjennom hodet på ham, knuser knoklene hans med klubber, heller kokende olje over ham, lar hundene spise ham, spidder ham levende på en stake og hogger hodet av ham med et sverd. På denne måten blir han drept eller påført store smerter. Disse ulempene ved sansenytelser er lette å se og må regnes som lidelser. Det er sansenytelser som er motivasjon, årsak, opphav og grunn til disse lidelsene—de kommer av sansenytelser.

Videre, munker, er sansenytelser motivasjon, årsak, opphav og grunn til at noen oppfører seg dårlig i handling, ord og tanker. Dette fører til at de havner i vonde kår, smerter, fordervelse og helvete etter døden, når kroppen går i oppløsning. Disse ulempene ved sansenytelser opptrer i den neste verden og må regnes som lidelser. Det er sansenytelser som er motivasjon, årsak, opphav og grunn til disse lidelsene—de kommer av sansenytelser.

Og hvordan gjør man seg fri fra sansenytelsene, munker?

Frigjøring fra sansenytelsene består i å fordrive lidenskapelig begjær etter sansenytelser og slippe taket i dem, munker.

De filosofene og brahmanene som ikke kan se objektivt på sansenytelsene og se gledene ved dem som gleder, ulempene ved dem som ulemper og frigjøringen fra dem som frigjøring, de har ingen muligheter til selv å forstå sansenytelser, og de er heller ikke i stand til å hjelpe andre til en slik forståelse. Men de filosofene og brahmanene som virkelig kan se objektivt på sansenytelsene og se gledene ved dem som gleder, ulempene ved dem som ulemper og frigjøringen fra dem som frigjøring, de har alle muligheter til selv å forstå sansenytelser, og de er også i stand til å hjelpe andre til en slik forståelse.

Hva er så gleden ved former, munker?

Tenk dere en femten eller seksten år gammel pike av adels-, brahman-, eller borgerslekt, munker. Hun er verken for stor eller liten, verken for tynn eller tykk og verken for mørk eller lys. Har hun nådd høydepunktet av sin skjønnhet i denne alderen?»

«Ja, Mester.»

«Den gleden og lykken som en slik skjønnhet forårsaker, det er gleden ved former, munker.

Hva er så ulempen ved former, munker?

Sett at dere senere får se den samme kvinnen. Hun er blitt åtti, nitti eller hundre år gammel. Nå er hun blitt gammel, krokete og bøyd, og hun skjelver og går og støtter seg til en stokk. Hun har sine plager, ungdommen er forbi, hun mangler tenner, håret er grått og faller av, huden er rynkete og skrukkete. Hva mener dere om dette, munker? Nå som den tidligere skjønnheten er forsvunnet, ser dere da en ulempe ved den?»

«Ja, Mester.»