Slik har jeg hørt det:

En gang da Moggallana den store var hos bhaggaene, holdt han til i hjorteparken Bhesakalalunden ved Sumsumaragira. Der henvendte Moggallana seg til munkene og sa:

«Venner!»

«Ja, høystærede,» svarte munkene.

Moggallana fortsatte:

«Sett at en munk inviterer andre munker til å korrigere ham, og sier: ’Dere kan snakke åpent ut til meg.’

Men så er han kanskje vanskelig å snakke med. Han har egenskaper som gjør at det er vanskelig å snakke med ham, og han er stri og vil ikke ta imot veiledning.

Da vil hans munkekolleger komme til at det ikke nytter å snakke med ham. De vil komme til at det ikke nytter å gi ham veiledning, og de vil miste tillit til ham.

Og hvilke egenskaper er det som gjør at det er vanskelig å snakke med ham?

Hvis en munk har dårlige ønsker og er dominert av disse dårlige ønskene, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk opphøyer seg selv og fornedrer andre, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk blir sint og blir overveldet av sinne, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk blir så sint at han blir hevngjerrig, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk blir så sint at han blir trassig, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk blir så sint at han svarer hissig tilbake, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk svarer med motanklager når han blir kritisert, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk kritiserer den som kritiserer ham, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk begynner å rettferdiggjøre seg når han blir kritisert, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk kommer med bortforklaringer når han blir kritisert, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk ikke vil innse feilene sine når han blir kritisert, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk er ironisk og spottende, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk er misunnelig og grådig, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk er svikefull og bedragersk, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk er stivsinnet og stolt, er det vanskelig å snakke med ham.

Hvis en munk tviholder på sine egne meninger og ikke vil gi slipp på dem, er det vanskelig å snakke med ham.

Dette er slike egenskaper som gjør at en munk er vanskelig å snakke med, mine venner.

Så kan det hende at en munk ikke inviterer andre munker til å korrigere ham, og han sier ikke: ’Dere kan snakke åpent ut til meg.’

Men kanskje er han likevel lett å snakke med. Han har egenskaper som gjør at det er lett å snakke med ham, og han er mild og tar gjerne imot veiledning.

Da vil hans munkekolleger komme til at det nytter å snakke med ham. De vil komme til at det nytter å gi ham veiledning, og de vil få tillit til ham.

Og hvilke egenskaper er det som gjør at det er lett å snakke med ham?

Hvis en munk ikke har dårlige ønsker og ikke blir dominert av disse dårlige ønskene, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk verken opphøyer seg selv eller fornedrer andre, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke blir sint og ikke blir overveldet av sinne, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke blir så sint at han blir hevngjerrig, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke blir så sint at han blir trassig, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke blir så sint at han svarer hissig tilbake, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke svarer med motanklager når han blir kritisert, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke kritiserer den som kritiserer ham, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke begynner å rettferdiggjøre seg når han blir kritisert, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke kommer med bortforklaringer når han blir kritisert, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk innser feilene sine når han blir kritisert, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke er ironisk og spottende, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke er misunnelig og grådig, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke er svikefull og bedragersk, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke er stivsinnet og stolt, er det lett å snakke med ham.

Hvis en munk ikke tviholder på sine egne meninger, men er villig til å gi slipp på dem, er det lett å snakke med ham.

Dette er slike egenskaper som gjør at en munk er lett å snakke med, mine venner.

Derfor bør en munk betrakte seg selv på denne måten:

’Jeg synes ikke at en person som har dårlige ønsker og er dominert av disse dårlige ønskene, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv har dårlige ønsker og er dominert av disse dårlige ønskene, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke ha dårlige ønsker og være dominert av disse dårlige ønskene.’

’Jeg synes ikke at en person som opphøyer seg selv og fornedrer andre, er særlig tiltalende. Hvis jeg skulle opphøye meg selv og fornedre andre, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke opphøye meg selv og fornedre andre.’

’Jeg synes ikke at en person som blir sint og blir overveldet av sinne, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv skulle bli sint og bli overveldet av sinne, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke bli sint og bli overveldet av sinne.’

’Jeg synes ikke at en person som blir så sint at han blir hevngjerrig, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv skulle bli så sint at jeg blir hevngjerrig, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke bli så sint at jeg blir hevngjerrig.’

’Jeg synes ikke at en person som blir så sint at han svarer hissig tilbake, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv skulle bli så sint at jeg svarer hissig tilbake, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke bli så sint at jeg svarer hissig tilbake.’

’Jeg synes ikke at en person som svarer med motanklager når han blir kritisert, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv skulle svare med motanklager når jeg blir kritisert, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke svare med motanklager når jeg blir kritisert.’

’Jeg synes ikke at en person som kritiserer den som kritiserer ham, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv skulle kritisere den som kritiserer meg, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke kritisere den som kritiserer meg.’

’Jeg synes ikke at en person som begynner å rettferdiggjøre seg når han blir kritisert, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv skulle begynne å rettferdiggjøre meg når jeg blir kritisert, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke begynne å rettferdiggjøre meg når jeg blir kritisert.’

’Jeg synes ikke at en person som kommer med bortforklaringer når han blir kritisert, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv skulle komme med bortforklaringer når jeg blir kritisert, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke komme med bortforklaringer når jeg blir kritisert.’

’Jeg synes ikke at en person som ikke vil innse feilene sine når han blir kritisert, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv ikke vil innse feilene mine når jeg blir kritisert, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil prøve å innse feilene mine når jeg blir kritisert.’

’Jeg synes ikke at en person som er ironisk og spottende, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv er ironisk og spottende, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke være ironisk og spottende.’

’Jeg synes ikke at en person som er misunnelig og grådig, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv er misunnelig og grådig, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke være misunnelig og grådig.’

’Jeg synes ikke at en person som er svikefull og bedragersk, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv er svikefull og bedragersk, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke være svikefull og bedragersk.’

’Jeg synes ikke at en person som er stivsinnet og stolt, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv er stivsinnet og stolt, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke være stivsinnet og stolt.’

’Jeg synes ikke at en person som tviholder på sine egne meninger og ikke vil gi slipp på dem, er særlig tiltalende. Hvis jeg selv tviholder på mine egne meninger og ikke vil gi slipp på dem, vil andre synes at jeg er lite tiltalende.’ Når han vet dette, bør han opparbeide denne holdningen: ’Jeg vil ikke tviholde på mine egne meninger, men være villig til å gi slipp på dem.’