Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden. Der henvendte Mesteren seg til munkene:

«Munker!»

«Ja, Mester» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Jeg skal lære dere om skogholtet, munker. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Sett at en munk holder til i et skogholt. Mens han er der, er han uoppmerksom og får ikke etablert oppmerksomhet, sinnet hans er ukonsentrert og han får ikke etablert konsentrasjonen, han blir ikke kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår ikke den høyeste frihet fra bindinger. Det er også vanskelig for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.

Derfor bør munken forlate dette skogholtet, uansett om det er natt eller dag, og ikke bli værende der.

Sett at en munk holder til i et annet skogholt. Mens han er der, er han uoppmerksom og får ikke etablert oppmerksomhet, sinnet hans er ukonsentrert og han får ikke etablert konsentrasjonen, han blir ikke kvitt sinnets forurensninger, og han oppnår ikke den høyeste frihet fra bindinger. Men det er lett for ham å få slikt som en munk trenger til daglig der, som kappe, mat, bolig og medisiner.