Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var hos sakkaene, bodde han i fikenlunden ved Kapilavatthu. Tidlig en morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk til byen for å motta matgaver. Etter at han hadde fått mat og var ferdig med å spise, gikk han til Storskogen for å tilbringe dagen der, og han satte seg ved foten av et vilva-tre.

En sakka som ble kalt Dandapani—Stavkaren—som alltid var på vandring, var ute og gikk i Storskogen, og han kom bort til det treet der Mesteren satt. Han hilste høflig på ham og ble stående ved siden av ham mens han lente seg til staven sin. Så sa han:

«Hvilken lære underviser du i, munk? Hva går din lære ut på?»

«Jeg underviser i en lære som ingen i hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker kan bestride, min venn. Når en brahman følger denne læren og lever uten sansebegjær, overvinner han all tvil og all forvirring. Han slipper taket i begjær etter alle former for eksistens og ikke-eksistens og blir fri fra alle forurensende tendenser i sinnet. Dette er den læren jeg underviser i, min venn.»

Da sakkaen Dandapani hørte dette, ristet han på hodet, smattet med tungen og hevet øyenbrynene så det ble tre rynker i pannen hans. Så tok han et fastere grep om staven sin og gikk.

Da kvelden kom, reiste Mesteren seg fra sin meditasjon og gikk tilbake til fikenlunden, der han satte seg på den plassen som var gjort klar for ham. Der fortalte han munkene om det som hadde hendt.

En av munkene spurte:

«Men hvordan er denne læren som ingen i hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker kan bestride, Mester? Hvordan skal en brahman følge denne læren og leve uten sansebegjær, overvinne all tvil og all forvirring, slik at han slipper taket i begjær etter alle former for eksistens og ikke-eksistens og blir fri fra alle forurensende tendenser i sinnet?»

«Når det gjelder årsaken til at et menneske domineres av vrangforestillinger, munk, så er det slik at hvis det ikke finnes noe som kan nytes, noe å ønske velkommen, noe å hige etter, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til lidenskapelig begjær, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til motvilje, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til å teoretisere, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til usikkerhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til innbilskhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til lidenskapelige lengsler, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til uvitenhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til å gripe til stokker og sverd, til krangel, disputter, utskjelling, sladder og løgn, så vil nettopp det gjøre fullstendig slutt på dårlige og usunne faktorer.»

Slik talte Mesteren. Så reiste han seg og gikk inn i hytta der han bodde.

Litt etter at Mesteren hadde gått, sa munkene til hverandre:

«Mesteren ga oss en kortfattet undervisning, men han ga ikke noen detaljert forklaring før han trakk seg tilbake. Hvem kan gi oss en mer detaljert forklaring av det som Mesteren sa?»

Da var det en av dem som sa:

«Kaccana den store blir rost av Mesteren, og vise medmunker taler vel om ham. Han kan sikkert gi oss en detaljert forklaring. La oss gå og spørre ham!»

Så gikk munkene bort til Kaccana, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Deretter sa de:

«Mesteren ga oss en kortfattet undervisning, men han ga ikke noen detaljert forklaring før han trakk seg tilbake. Da tenkte vi at du kan sikkert forklare dette for oss, Kaccana. Hva mente Mesteren da han sa:

’Når det gjelder årsaken til at et menneske domineres av vrangforestillinger, munk, så er det slik at hvis det ikke finnes noe som kan nytes, noe å ønske velkommen, noe å hige etter, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til lidenskapelig begjær, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til motvilje, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til å teoretisere, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til usikkerhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til innbilskhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til lidenskapelige lengsler, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til uvitenhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til å gripe til stokker og sverd, til krangel, disputter, utskjelling, sladder og løgn, så vil nettopp det gjøre fullstendig slutt på dårlige og usunne faktorer.’

Vær så snill å forklare dette for oss, Kaccana.»

«Det er som om en mann gjerne ville ha noe kjerneved, venner. Mens han leter og søker etter kjerneveden, kommer han til et stort tre med solid kjerneved. Men han ser forbi roten og han ser forbi stammen, og tror han skal finne kjerneveden blant greiner og løvverk. Det er slik dere har oppført dere. Dere befant dere ansikt til ansikt med Mesteren, men dere benyttet ikke anledningen til å spørre ham. I stedet mener dere at jeg skal forklare dere meningen med det han sa? Det er jo Mesteren som vet og ser, det er han som har overblikk og kunnskap, det er han som er læren og Brahma. Han underviser og forklarer, han viser veien til det udødelige, han er lærens herre, han er den som er kommet fram til sannheten. Det er han som er veilederen, og dere hadde anledning til å spørre ham om hva han mente. Så skal vi huske forklaringene slik som han gir oss dem.»

«Du har helt rett i dette, Kaccana. Det er Mesteren som vet og ser, det er han som har overblikk og kunnskap, det er han som er læren og Brahma. Han underviser og forklarer, han viser veien til det udødelige, han er lærens herre, han er den som er kommet fram til sannheten. Det er han som er veilederen, og dere hadde anledning til å spørre ham om hva han mente. Så skal vi huske forklaringene slik som han gir oss dem.

Men du blir rost av Mesteren, Kaccana, og vise medmunker taler vel om deg. Du kan gi oss en detaljert forklaring av den kortfattede undervisningen Mesteren ga oss. Så vær så vennlig å forklare oss dette, Kaccana, hvis det ikke er for mye bry for deg.»

Så hør godt etter, mine venner, og legg merke til det jeg sier, så skal jeg forklare det.»

«Ja vel, min venn,» svarte munkene.

Kaccana den store sa:

«Mesteren ga oss altså denne kortfattede undervisningen: ’Når det gjelder årsaken til at et menneske domineres av vrangforestillinger, munk, så er det slik at hvis det ikke finnes noe som kan nytes, noe å ønske velkommen, noe å hige etter, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til lidenskapelig begjær, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til motvilje, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til å teoretisere, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til usikkerhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til innbilskhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til lidenskapelige lengsler, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til uvitenhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til å gripe til stokker og sverd, til krangel, disputter, utskjelling, sladder og løgn, så vil nettopp det gjøre fullstendig slutt på dårlige og usunne faktorer.’

Jeg forstår dette utsagnet slik:

Betinget av øyet og synlige former oppstår synsskjelneevnen. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser. Det man føler, blir man seg bevisst, og det man er seg bevisst, tenker man på. Det man tenker på, danner man seg forestillinger om. Og når en person danner seg forestillinger, blir han dominert av vrangforestillinger om synlige former han har sett, ser og kommer til å få se.

Betinget av øret og lyder oppstår hørselsskjelneevnen. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser. Det man føler, blir man seg bevisst, og det man er seg bevisst, tenker man på. Det man tenker på, danner man seg forestillinger om. Og når en person danner seg forestillinger, blir han dominert av vrangforestillinger om lyder han har hørt, hører og kommer til å få høre.

Betinget av nesen og dufter oppstår lukteskjelneevnen. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser. Det man føler, blir man seg bevisst, og det man er seg bevisst, tenker man på. Det man tenker på, danner man seg forestillinger om. Og når en person danner seg forestillinger, blir han dominert av vrangforestillinger om dufter han har luktet, lukter og kommer til å få lukte.

Betinget av tungen og smaker oppstår smaksskjelneevnen. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser. Det man føler, blir man seg bevisst, og det man er seg bevisst, tenker man på. Det man tenker på, danner man seg forestillinger om. Og når en person danner seg forestillinger, blir han dominert av vrangforestillinger om smaker han har smakt, smaker og kommer til å få smake.

Betinget av kroppen og berøringer oppstår berøringsskjelneevnen. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser. Det man føler, blir man seg bevisst, og det man er seg bevisst, tenker man på. Det man tenker på, danner man seg forestillinger om. Og når en person danner seg forestillinger, blir han dominert av vrangforestillinger om berøringer han har kjent, kjenner og kommer til å få kjenne.

Betinget av sinnet og ideer oppstår sinnsskjelneevnen. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser. Det man føler, blir man seg bevisst, og det man er seg bevisst, tenker man på. Det man tenker på, danner man seg forestillinger om. Og når en person danner seg forestillinger, blir han dominert av vrangforestillinger om ideer han har tenkt, tenker og kommer til å få tenke.

Når øyet finnes og ytre former finnes, mine venner, og når synsskjelneevnen finnes, er det mulig at det vil oppstå persepsjon. Når det finnes persepsjon, er det mulig at det vil oppstå følelser. Når det finnes følelser, er det mulig at man blir seg dem bevisst. Når man blir seg dem bevisst, er det mulig at det vil oppstå tanker. Når det oppstår tanker, er det mulig at det vil oppstå vrangforestillinger.

Når øret finnes og lyder finnes, mine venner, og når hørselsskjelneevnen finnes, er det mulig at det vil oppstå persepsjon. Når det finnes persepsjon, er det mulig at det vil oppstå følelser. Når det finnes følelser, er det mulig at man blir seg dem bevisst. Når man blir seg dem bevisst, er det mulig at det vil oppstå tanker. Når det oppstår tanker, er det mulig at det vil oppstå vrangforestillinger.

Når nesen finnes og dufter finnes, mine venner, og når lukteskjelneevnen finnes, er det mulig at det vil oppstå persepsjon. Når det finnes persepsjon, er det mulig at det vil oppstå følelser. Når det finnes følelser, er det mulig at man blir seg dem bevisst. Når man blir seg dem bevisst, er det mulig at det vil oppstå tanker. Når det oppstår tanker, er det mulig at det vil oppstå vrangforestillinger.

Når tungen finnes og smaker finnes, mine venner, og når smaksskjelneevnen finnes, er det mulig at det vil oppstå persepsjon. Når det finnes persepsjon, er det mulig at det vil oppstå følelser. Når det finnes følelser, er det mulig at man blir seg dem bevisst. Når man blir seg dem bevisst, er det mulig at det vil oppstå tanker. Når det oppstår tanker, er det mulig at det vil oppstå vrangforestillinger.

Når kroppen finnes og berøringer finnes, mine venner, og når berøringsskjelneevnen finnes, er det mulig at det vil oppstå persepsjon. Når det finnes persepsjon, er det mulig at det vil oppstå følelser. Når det finnes følelser, er det mulig at man blir seg dem bevisst. Når man blir seg dem bevisst, er det mulig at det vil oppstå tanker. Når det oppstår tanker, er det mulig at det vil oppstå vrangforestillinger.

Når sinnet finnes og ideer finnes, mine venner, og når sinnsskjelneevnen finnes, er det mulig at det vil oppstå persepsjon. Når det finnes persepsjon, er det mulig at det vil oppstå følelser. Når det finnes følelser, er det mulig at man blir seg dem bevisst. Når man blir seg dem bevisst, er det mulig at det vil oppstå tanker. Når det oppstår tanker, er det mulig at det vil oppstå vrangforestillinger.

Men det kan umulig oppstå noen persepsjon hvis ikke øyet finnes, hvis ikke ytre former finnes og hvis ikke synsskjelneevnen finnes, mine venner. Hvis det ikke finnes persepsjon, kan det umulig oppstå følelser. Hvis det ikke finnes følelser, kan man umulig bli seg dem bevisst. Hvis man ikke blir seg dem bevisst, kan det umulig oppstå tanker. Hvis det ikke oppstår tanker, kan det umulig oppstå vrangforestillinger.

Det kan umulig oppstå noen persepsjon hvis ikke øret finnes, hvis ikke lyder finnes og hvis ikke hørselsskjelneevnen finnes, mine venner. Hvis det ikke finnes persepsjon, kan det umulig oppstå følelser. Hvis det ikke finnes følelser, kan man umulig bli seg dem bevisst. Hvis man ikke blir seg dem bevisst, kan det umulig oppstå tanker. Hvis det ikke oppstår tanker, kan det umulig oppstå vrangforestillinger.

Det kan umulig oppstå noen persepsjon hvis ikke nesen finnes, hvis ikke dufter finnes og hvis ikke lukteskjelneevnen finnes, mine venner. Hvis det ikke finnes persepsjon, kan det umulig oppstå følelser. Hvis det ikke finnes følelser, kan man umulig bli seg dem bevisst. Hvis man ikke blir seg dem bevisst, kan det umulig oppstå tanker. Hvis det ikke oppstår tanker, kan det umulig oppstå vrangforestillinger.

Det kan umulig oppstå noen persepsjon hvis ikke tungen finnes, hvis ikke smaker finnes og hvis ikke smakhørselsskjelneevnen finnes, mine venner. Hvis det ikke finnes persepsjon, kan det umulig oppstå følelser. Hvis det ikke finnes følelser, kan man umulig bli seg dem bevisst. Hvis man ikke blir seg dem bevisst, kan det umulig oppstå tanker. Hvis det ikke oppstår tanker, kan det umulig oppstå vrangforestillinger.

Det kan umulig oppstå noen persepsjon hvis ikke kroppen finnes, hvis ikke berøringer finnes og hvis ikke berøringsskjelneevnen finnes, mine venner. Hvis det ikke finnes persepsjon, kan det umulig oppstå følelser. Hvis det ikke finnes følelser, kan man umulig bli seg dem bevisst. Hvis man ikke blir seg dem bevisst, kan det umulig oppstå tanker. Hvis det ikke oppstår tanker, kan det umulig oppstå vrangforestillinger.

Det kan umulig oppstå noen persepsjon hvis ikke sinnet finnes, hvis ikke ideer finnes og hvis ikke sinnsskjelneevnen finnes, mine venner. Hvis det ikke finnes persepsjon, kan det umulig oppstå følelser. Hvis det ikke finnes følelser, kan man umulig bli seg dem bevisst. Hvis man ikke blir seg dem bevisst, kan det umulig oppstå tanker. Hvis det ikke oppstår tanker, kan det umulig oppstå vrangforestillinger.

Slik forstår jeg meningen med den kortfattede undervisningen Mesteren ga dere før han trakk seg tilbake, da han sa følgende: ’Når det gjelder årsaken til at et menneske domineres av vrangforestillinger, munk, så er det slik at hvis det ikke finnes noe som kan nytes, noe å ønske velkommen, noe å hige etter, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til lidenskapelig begjær, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til motvilje, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til å teoretisere, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til usikkerhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til innbilskhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til lidenskapelige lengsler, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til uvitenhet, så vil nettopp det bety slutten på tendenser til å gripe til stokker og sverd, til krangel, disputter, utskjelling, sladder og løgn, så vil nettopp det gjøre fullstendig slutt på dårlige og usunne faktorer.’

Men hvis dere vil, kan dere jo gå bort til Mesteren og spørre ham hva han mente med utsagnet sitt. Slik Mesteren forklarer det for oss, skal vi huske det.»

Munkene gledet seg over Kassapa den stores ord og takket ham. Så reiste de seg og gikk bort til Mesteren. De satte seg ned hos ham og fortalte hvordan de hadde vært i villrede om det utsagnet Mesteren ga dem, og hvordan Kaccana den store hadde forklart det for dem.

«Kaccana den store er en klok mann med stor visdom, munker. Hvis dere hadde spurt meg om meningen med utsagnet mitt, ville jeg ha forklart det akkurat slik Kaccana den store gjorde. Slik er meningen og slik bør dere huske den.»

Da Ananda hørte dette, sa han:

«Det er som om en trett og sulten mann skulle finne en honningkake, Mester. Hver bit han tok av den, ville smake vidunderlig! Slik er det også med en munk med normale sinnsevner som får høre denne forklaringen av læren. Han vil utforske hver bit av den og bli meget glad og tilfreds til sinns! Hva skal vi kalle denne utredningen av læren, Mester?»

«Da kan dere huske denne utredningen av læren som Honningkake-utredningen, Ananda.»

Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok Ananda imot Mesterens ord.

The Middle Discourses

|_A. The First Fifty

|__II. The Chapter on the Lion’s Roar

MN18. Honningkaken

Translations [31]

English

繁體字

日本語

Français

Deutsch

Italiano

Español

Português

Русский

Norsk

Srpski

Čeština

Polski

Slovenščina

Türkçe

हिंदी

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference