Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden.

På den tiden hadde munken Moliya-Phagguna altfor nær tilknytning til nonnene. Det ga seg følgende utslag: Hvis noen kritiserte nonnene så Moliya-Phagguna hørte det, ble han sint og irritert og begynte å krangle. Og hvis noen kritiserte Moliya-Phagguna så nonnene hørte det, ble de sinte og irriterte og begynte å krangle. På denne måten hadde munken Moliya-Phagguna for nær tilknytning til nonnene.

En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Så fortalte han Mesteren om Moliya-Phagguna og nonnene. Mesteren tilkalte en annen munk og sa:

«Gå til Moliya-Phagguna og si til ham at Mesteren ber ham komme.»

«Ja vel,» svarte munken og gjorde som han var bedt om.

Moliya-Phagguna gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg.

Mesteren sa:

«Er det sant, Phagguna, at du har altfor nær tilknytning til nonnene? Blir du sint og irritert og begynner å krangle hvis du hører noen kritisere nonnene? Og blir nonnene sinte og irriterte og begynner å krangle hvis de hører noen kritisere deg?»

«Ja, Mester, slik er det.»

«Men du er jo av god familie, Phagguna. Forlot du ikke hjemmet og gikk ut i hjemløshet fordi du hadde tillit?»

«Jo, Mester.»

«Det sømmer seg ikke for deg å ha altfor nær tilknytning til nonnene, Phagguna, du som er av god familie og forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet fordi du hadde tillit. Hvis du hører noen kritisere nonnene, skal du slippe taket i verdslige tanker og verdslige begjær, og heller trene slik:

’Sinnet mitt skal ikke bli påvirket og jeg vil ikke si noe vondt. Jeg vil ønske alle vel og forholde meg medfølende og vennlig til sinns, uten hat i mitt indre.’

Slik bør du trene, Phagguna.

Og hvis du skulle få se noen slå nonnene med nevene, med steiner, stokker eller sverd, skal du slippe taket i verdslige tanker og verdslige begjær, og heller trene slik:

’Sinnet mitt skal ikke bli påvirket og jeg vil ikke si noe vondt. Jeg vil ønske alle vel og forholde meg medfølende og vennlig til sinns, uten hat i mitt indre.’

Slik bør du trene, Phagguna.

Og videre, hvis du hører noen kritisere deg selv, skal du slippe taket i verdslige tanker og verdslige begjær, og heller trene slik:

’Sinnet mitt skal ikke bli påvirket og jeg vil ikke si noe vondt. Jeg vil ønske alle vel og forholde meg medfølende og vennlig til sinns, uten hat i mitt indre.’

Slik bør du trene, Phagguna.

Og hvis noen skulle slå deg med nevene, med steiner, stokker eller sverd, skal du slippe taket i verdslige tanker og verdslige begjær, og heller trene slik:

’Sinnet mitt skal ikke bli påvirket og jeg vil ikke si noe vondt. Jeg vil ønske alle vel og forholde meg medfølende og vennlig til sinns, uten hat i mitt indre.’

Slik bør du trene, Phagguna.

Så henvendte Mesteren seg til alle munkene og sa:

«En gang da jeg var sammen med munker som hadde kommet langt i treningen, sa jeg til dem:

’Jeg spiser bare én gang om dagen, munker. Siden jeg bare spiser én gang om dagen, holder jeg meg frisk, sunn og sterk, og er i god form. Dere burde også spise bare én gang om dagen, munker. Da vil dere holde dere friske, sunne og sterke, og dere vil være i god form.’

Jeg trengte ikke gi de munkene flere veiledninger, munker. Jeg bare fikk dem til å øve oppmerksomhet.

Det er som om det skulle stå en vogn med gode og veldresserte hester i et veikryss på jevn mark, munker. Så kommer det en dyktig og erfaren kusk gående. Han stiger opp i vogna og griper tømmene i venstre hånd og tar pisken i høyre hånd. Da kan han kjøre akkurat hvor han vil, både den ene veien og den andre veien.

På samme måte trengte jeg ikke gi de munkene flere veiledninger, munker. Jeg bare fikk dem til å øve oppmerksomhet.

Gi derfor slipp på det som er usunt, munker, og øv dere ivrig i det som er sunt. På den måten vil dere vokse, utvikles og modnes i denne læren og disiplinen.

Det er som om det skulle stå en lund av sal-trær, helt overgrodd av slyngplanter, i nærheten av en by eller en landsby. Så kommer det en mann dit for å rydde opp og forbedre skogen. Han hogger ned de sal-skuddene som er bøyd og knekt av slyngplantene, bærer dem ut av skogen og gjør det mer ryddig der. Men de sal-skuddene som er rette og hele, steller han godt med. På den måten vil sal-skogen vokse, utvikles og modnes etter en tid. På samme måte bør dere gi slipp på det som er usunt, munker, og øve dere ivrig i det som er sunt. På den måten vil dere vokse, utvikles og modnes i denne læren og disiplinen.

En gang bodde det en dame ved navn Vedehika her i Savatthi, munker, og hun hadde meget godt omdømme blant folk. Alle sa at hun var vennlig, mild og fredelig av seg. Vedehika hadde ei tjenestejente ved navn Kali, som var klok og flittig og utførte arbeidet sitt godt.

En dag begynte Kali å lure på om Vedehika virkelig hadde disse gode egenskapene:

«Er hun virkelig så mild i sitt indre, tro? Eller er hun så vennlig mot meg bare fordi jeg gjør godt arbeid? Kanskje jeg skulle sette henne på en liten prøve?»

Neste morgen ble Kali liggende lenger enn hun pleide. Vedehika ropte på henne:

«Hei, Kali!»

«Hva er det, frue?»

«Har du ikke stått opp ennå?»

«Å, det gjør vel ikke noe, frue!»

«Gjør det ikke noe at du står så sent opp, elendige tjenestejente?» spurte Vedehika, og så litt irritert ut.

«Fruen min viser ikke tydelig om hun virkelig er sint eller ikke,» tenkte Kali. «Er det fordi jeg gjør godt arbeid? Kanskje jeg skulle sette henne på en ny prøve?»

Neste morgen ble Kali liggende litt lenger. Vedehika ropte på henne:

«Hei, Kali!»

«Hva er det, frue?»

«Har du ikke stått opp ennå?»

«Å, det gjør vel ikke noe, frue!»

«Gjør det ikke noe at du står så sent opp, elendige tjenestejente?» spurte Vedehika, og var tydelig sint i stemmen.

«Fruen min viser ikke tydelig nok om hun virkelig er sint eller ikke,» tenkte Kali. «Er det fordi jeg gjør godt arbeid? Kanskje jeg skulle sette henne på en ny prøve?»

Neste morgen ble Kali liggende enda lenger. Vedehika ropte på henne:

«Hei, Kali!»

«Hva er det, frue?»

«Har du ikke stått opp ennå?»

«Å, det gjør vel ikke noe, frue!»

«Gjør det ikke noe at du står så sent opp, elendige tjenestejente?» spurte Vedehika, og nå var hun så sint at hun grep en stokk og ga Kali et slag i hodet så blodet rant.

Da gikk tjenestejenta Kali til naboene, viste dem såret i hodet og blodet som rant, og sa:

«Se hva denne vennlige, milde og fredelige fruen har gjort! Hvordan i all verden kan hun bli så sint på sin eneste tjenestejente at hun griper en stokk og slår meg så blodet renner, bare fordi jeg sto opp litt sent?»

Fra da av fikk Vedehika et dårlig omdømme blant folk, munker, og alle sa at hun var bråsint, hissig og voldelig av seg.

På samme måte er det noen munker som er meget vennlige, meget milde og meget fredelige så lenge de ikke blir utsatt for ord som kan være ubehagelige. Men det er nettopp når han blir utsatt for ubehagelige ord at munken bør være vennlig, mild og fredelig. Jeg vil ikke kalle en munk lett å veilede bare hvis man snakker til ham om kappe, mat, bolig og medisiner. Og hvorfor? Fordi han ikke blir lett å veilede hvis han ikke får kappe, mat, bolig og medisiner. Men en som det er lett å veilede fordi han respekterer læren, fordi han verdsetter læren og høyakter læren, han vil jeg kalle lett å veilede. Derfor bør dere være lette å veilede fordi dere respekterer, verdsetter og høyakter læren. Slik bør dere trene, munker.

Andre kan snakke til dere på fem måter, munker. De kan snakke i tide eller i utide, de kan snakke sant eller usant, de kan snakke høflig eller uhøflig, de kan snakke om det som er nyttig eller om det som er unyttig og de kan snakke med et vennlig sinn eller med hat i sinnet. Uansett om andre snakker i tide eller i utide, om de snakker sant eller usant, høflig eller uhøflig, om det som er nyttig eller om det som er unyttig, eller om de snakker med et vennlig sinn eller med hat i sinnet, så bør dere trene slik munker:

’Jeg vil ikke tenke vonde tanker eller si noe vondt ord. Jeg vil bevare min nestekjærlighet og omtanke for andre, og ikke bli sint. Jeg vil tenke vennlige tanker om denne personen, og videre vil jeg omfavne hele verden med store, omfattende og grenseløse tanker uten hat og uten motvilje.’

Slik bør dere trene, munker.

Tenk dere at det kom en mann med spade og kurv og sa at han ville gjøre hele jorden om til ikke-jord. Så begynte han å grave litt her og der, kaste litt jord hit og dit, spytte her og der og urinere her og der, mens han sa: «Bli til ikke-jord, bli til ikke-jord!» Hva mener dere om dette, munker? Ville denne mannen klare å gjøre hele jorden om til ikke-jord?»

«Nei, Mester, for denne jorden er dyp og grenseløs. Det er ikke lett å gjøre den om til ikke-jord. Mannen ville bli utslitt og måtte gi opp før han kom så langt.»

«Nettopp, munker. Andre kan snakke til dere på fem måter. De kan snakke i tide eller i utide, de kan snakke sant eller usant, de kan snakke høflig eller uhøflig, de kan snakke om det som er nyttig eller om det som er unyttig og de kan snakke med et vennlig sinn eller med hat i sinnet. Uansett om andre snakker i tide eller i utide, om de snakker sant eller usant, høflig eller uhøflig, om det som er nyttig eller om det som er unyttig, eller om de snakker med et vennlig sinn eller med hat i sinnet, så bør dere trene slik munker:

’Jeg vil ikke tenke vonde tanker eller si noe vondt ord. Jeg vil bevare min nestekjærlighet og omtanke for andre, og ikke bli sint. Jeg vil tenke vennlige tanker om denne personen, og videre vil jeg omfavne hele verden, som om den skulle være hele jorden, med store, omfattende og grenseløse tanker uten hat og uten motvilje.’

Slik bør dere trene, munker.

Tenk dere at det kom en mann med rød, gul eller blå maling eller lakk og sa at han ville male et bilde i tomme rommet. Hva mener dere om dette, munker? Ville denne mannen klare å male et bilde i tomme rommet?»

«Nei, Mester, for det tomme rommet er formløst og usynlig. Der er det ikke lett å male noe bilde. Mannen ville bli utslitt og måtte gi opp før han kom så langt.»

«Nettopp, munker. Andre kan snakke til dere på fem måter. De kan snakke i tide eller i utide, de kan snakke sant eller usant, de kan snakke høflig eller uhøflig, de kan snakke om det som er nyttig eller om det som er unyttig og de kan snakke med et vennlig sinn eller med hat i sinnet. Uansett om andre snakker i tide eller i utide, om de snakker sant eller usant, høflig eller uhøflig, om det som er nyttig eller om det som er unyttig, eller om de snakker med et vennlig sinn eller med hat i sinnet, så bør dere trene slik munker:

’Jeg vil ikke tenke vonde tanker eller si noe vondt ord. Jeg vil bevare min nestekjærlighet og omtanke for andre, og ikke bli sint. Jeg vil tenke vennlige tanker om denne personen, og videre vil jeg omfavne hele verden, som om den skulle være hele det tomme rommet, med store, omfattende og grenseløse tanker uten hat og uten motvilje.’

Slik bør dere trene, munker.

Tenk dere at det kommer en mann med en brennende grasfakkel i hånden og sier at han sette fyr på Ganges og brenne opp hele elven. Ville denne mannen klare å sette fyr på Ganges med grasfakkelen og brenne opp hele elven?»

«Nei, Mester, for Ganges er dyp og stor. Det er ikke lett å sette fyr på den og brenne opp hele elven. Mannen ville bli utslitt og måtte gi opp før han kom så langt.»

«Nettopp, munker. Andre kan snakke til dere på fem måter. De kan snakke i tide eller i utide, de kan snakke sant eller usant, de kan snakke høflig eller uhøflig, de kan snakke om det som er nyttig eller om det som er unyttig og de kan snakke med et vennlig sinn eller med hat i sinnet. Uansett om andre snakker i tide eller i utide, om de snakker sant eller usant, høflig eller uhøflig, om det som er nyttig eller om det som er unyttig, eller om de snakker med et vennlig sinn eller med hat i sinnet, så bør dere trene slik munker:

’Jeg vil ikke tenke vonde tanker eller si noe vondt ord. Jeg vil bevare min nestekjærlighet og omtanke for andre, og ikke bli sint. Jeg vil tenke vennlige tanker om denne personen, og videre vil jeg omfavne hele verden, som om den skulle være Ganges, med store, omfattende og grenseløse tanker uten hat og uten motvilje.’

Slik bør dere trene, munker.

Tenk dere en veske av katteskinn som var grundig garvet og preparert så skinnet var blitt mykt som silke, slik at det ikke ga fra seg en eneste knirke—eller gnisse-lyd. Så kommer det en mann med en kjepp eller en stein og sier at han skal få dette katteskinnet til å knirke eller gnisse, enda det var grundig garvet og preparert så skinnet var blitt mykt som silke, slik at det ikke ga fra seg en eneste knirke—eller gnisse-lyd. Hva mener dere om dette, munker? Ville den mannen klare å få skinnet til å knirke eller gnisse?»

«Nei, Mester, for denne vesken av katteskinn var jo grundig garvet og preparert så skinnet var blitt mykt som silke, slik at det ikke ga fra seg en eneste knirke—eller gnisse-lyd. Det er ikke lett å få det til å gi noen lyd fra seg ved hjelp av en kjepp eller en stein. Mannen ville bli utslitt og måtte gi opp før han kom så langt.»

«Nettopp, munker. Andre kan snakke til dere på fem måter. De kan snakke i tide eller i utide, de kan snakke sant eller usant, de kan snakke høflig eller uhøflig, de kan snakke om det som er nyttig eller om det som er unyttig og de kan snakke med et vennlig sinn eller med hat i sinnet. Uansett om andre snakker i tide eller i utide, om de snakker sant eller usant, høflig eller uhøflig, om det som er nyttig eller om det som er unyttig, eller om de snakker med et vennlig sinn eller med hat i sinnet, så bør dere trene slik munker:

’Jeg vil ikke tenke vonde tanker eller si noe vondt ord. Jeg vil bevare min nestekjærlighet og omtanke for andre, og ikke bli sint. Jeg vil tenke vennlige tanker om denne personen, og videre vil jeg omfavne hele verden, som om den skulle være en veske av mykt katteskinn, med store, omfattende og grenseløse tanker uten hat og uten motvilje.’

Slik bør dere trene, munker.

Sett at dere skulle bli overfalt av røvere som sager av dere lem etter lem med en grov tømmermannsag. Hvis dere da føler hat, følger dere ikke min lære.

Derfor bør dere trene slik munker:

’Jeg vil ikke tenke vonde tanker eller si noe vondt ord. Jeg vil bevare min nestekjærlighet og omtanke for andre, og ikke bli sint. Jeg vil tenke vennlige tanker om denne personen, og videre vil jeg omfavne hele verden med store, omfattende og grenseløse tanker uten hat og uten motvilje.’

Slik bør dere trene, munker.

Hvis dere tenker ofte på denne lignelsen om sagen, munker, kan dere da forestille dere noen ord, grove eller ubetydelige, som dere ikke vil kunne tåle å høre?»

«Nei, Mester.»

«Derfor bør dere tenke ofte på denne lignelsen om sagen, munker. Det kommer til å bli til langvarig glede og nytte for dere.»

Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot Mesterens ord.

The Middle Discourses

|_A. The First Fifty

|__III. The Chapter of Similes

MN21. Lignelsen om sagen

Translations [32]

English

繁體字

日本語

한국어

Français

Deutsch

Italiano

Español

Português

Русский

Nederlands

Norsk

Magyar

Srpski

Čeština

Slovenščina

Lietuvių Kalba

हिंदी

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference

Translations [32]

English

繁體字

日本語

한국어

Français

Deutsch

Italiano

Español

Português

Русский

Nederlands

Norsk

Magyar

Srpski

Čeština

Slovenščina

Lietuvių Kalba

हिंदी

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference

Commentaries [0]