Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden. Tidlig en morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk til byen for å motta matgaver.

Samtidig gikk flere munker bort til Ananda og sa:

«Det er lenge siden vi har hørt noen undervisning i læren direkte fra Mesteren, Ananda. Det hadde vært fint om vi kunne få høre dette nå.»

«Da skal dere gå til huset der eneboeren og brahmanen Rammaka holder til. Der kan det hende dere kan få høre Mesteren tale om læren.»

«Det skal vi gjøre,» svarte munkene.

Da Mesteren hadde kommet tilbake fra matrunden i Savatthi og hadde spist, sa han til Ananda:

«La oss gå til palasset til Migaras mor i Østparken og bli der i dag, Ananda.»

«Ja vel, Mester,» svarte Ananda.

Så gikk de sammen til palasset til Migaras mor i Østparken og ble der den dagen. Da Mesteren reiste seg fra sin meditasjon utpå ettermiddagen, sa han:

«La oss gå til Østpaviljongen og ta et bad, Ananda.»

Så gikk Mesteren og Ananda til Østpaviljongen, der de tok et bad. Da Mesteren kom opp av vannet, sto han en stund med bare en enkel kappe rundt kroppen for å tørke seg. Så sa Ananda:

«Huset til brahmanen Rammaka er like i nærheten, Mester, og det er et pent og trivelig sted. Det hadde vært fint om du ville være så vennlig å ta en tur dit, Mester.»

Mesteren samtykket i taushet. Deretter gikk han til Rammakas hus.

Nå var det mange munker som hadde samlet seg der i huset, og de snakket sammen om læren. Mesteren stoppet utenfor døren mens han ventet på at de skulle bli ferdige med sin samtale.

Da Mesteren forsto at samtalen var ferdig, kremtet han og banket på dørstolpen. Munkene åpnet døren og han gikk inn og satte seg på en plass som var gjort klar til ham. Da Mesteren hadde satt seg, sa han:

«Hva satt dere og snakket om nå, munker? Hva slags samtale var det som ble avbrutt?»

«Vi satt faktisk og snakket om deg og om læren like før du kom, Mester.»

«Det er bra og passende at dere, som har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet ut fra tillit, sitter ned sammen og snakker om læren. Når dere er samlet, er det to ting som sømmer seg å gjøre: enten snakke sammen om læren, eller opprettholde edel taushet.

Det finnes to slags søken, munker: uedel søken og edel søken.

Og hva er så uedel søken, munker?

Det er når en som selv er underlagt fødsel, søker noe som er underlagt fødsel. Det er når en som selv er underlagt aldring, søker noe som eldes; når en som selv er underlagt sykdom, søker noe som er underlagt sykdom; når en som selv er underlagt døden, søker noe som er underlagt døden. Det er når som selv er underlagt sorg, søker noe som er underlagt sorg, og det er når en som selv er underlagt mentale forurensninger, søker noe som er underlagt mentale forurensninger.

Og hva vil dere si er underlagt fødsel, munker?

Ektefeller og barn er underlagt fødsel, munker. Tjenere og tjenestejenter er underlagt fødsel. Geiter og sauer er underlagt fødsel. Høns og griser er underlagt fødsel. Elefanter, kuer og hester er underlagt fødsel. Gull og sølv er underlagt fødsel. Alt man involverer seg i, er underlagt fødsel. Men likevel kan en som selv er underlagt fødsel, være så bundet, forblindet og opphengt i dette at han søker noe som er underlagt fødsel.

Og hva vil dere si er underlagt aldring, munker?

Ektefeller og barn er underlagt aldring, munker. Tjenere og tjenestejenter er underlagt aldring. Geiter og sauer er underlagt aldring. Høns og griser er underlagt aldring. Elefanter, kuer og hester er underlagt aldring. Gull og sølv er underlagt aldring. Alt man involverer seg i, er underlagt aldring. Men likevel kan en som selv er underlagt aldring, være så bundet, forblindet og opphengt i dette at han søker noe som er underlagt aldring.

Og hva vil dere si er underlagt sykdom, munker?

Ektefeller og barn er underlagt sykdom, munker. Tjenere og tjenestejenter er underlagt sykdom. Geiter og sauer er underlagt sykdom. Høns og griser er underlagt sykdom. Elefanter, kuer og hester er underlagt sykdom. Gull og sølv er underlagt sykdom. Alt man involverer seg i, er underlagt sykdom. Men likevel kan en som selv er underlagt sykdom, være så bundet, forblindet og opphengt i dette at han søker noe som er underlagt sykdom.

Og hva vil dere si er underlagt død, munker?

Ektefeller og barn er underlagt død, munker. Tjenere og tjenestejenter er underlagt død. Geiter og sauer er underlagt død. Høns og griser er underlagt død. Elefanter, kuer og hester er underlagt død. Gull og sølv er underlagt død. Alt man involverer seg i, er underlagt død. Men likevel kan en som selv er underlagt død, være så bundet, forblindet og opphengt i dette at han søker noe som er underlagt død.

Og hva vil dere si er underlagt sorg, munker?

Ektefeller og barn er underlagt sorg, munker. Tjenere og tjenestejenter er underlagt sorg. Geiter og sauer er underlagt sorg. Høns og griser er underlagt sorg. Elefanter, kuer og hester er underlagt sorg. Gull og sølv er underlagt sorg. Alt man involverer seg i, er underlagt sorg. Men likevel kan en som selv er underlagt sorg, være så bundet, forblindet og opphengt i dette at han søker noe som er underlagt sorg.

Og hva vil dere si er underlagt mentale forurensninger, munker?

Ektefeller og barn er underlagt mentale forurensninger, munker. Tjenere og tjenestejenter er underlagt mentale forurensninger. Geiter og sauer er underlagt mentale forurensninger. Høns og griser er underlagt mentale forurensninger. Elefanter, kuer og hester er underlagt mentale forurensninger. Gull og sølv er underlagt mentale forurensninger. Alt man involverer seg i, er underlagt mentale forurensninger. Men likevel kan en som selv er underlagt mentale forurensninger, være så bundet, forblindet og opphengt i dette at han søker noe som er underlagt mentale forurensninger. Dette er uedel søken, munker.

Og hva er så edel søken, munker?

Det er når en som selv er underlagt fødsel, innser ulempene ved det som er underlagt fødsel og søker noe som er ikke er underlagt fødsel, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Det er når en som selv er underlagt aldring, innser ulempene ved det som er underlagt aldring og søker noe som er ikke er underlagt aldring, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Det er når en som selv er underlagt sykdom, innser ulempene ved det som er underlagt sykdom og søker noe som er ikke er underlagt sykdom, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Det er når en som selv er underlagt døden, innser ulempene ved det som er underlagt døden og søker noe som er ikke er underlagt døden, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Det er når som selv er underlagt sorg, innser ulempene ved det som er underlagt sorg og søker noe som er ikke er underlagt sorg, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Og det er når en som selv er underlagt mentale forurensninger, innser ulempene ved det som er underlagt mentale forurensninger og søker noe som er ikke er underlagt mentale forurensninger, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Dette er edel søken, munker.

Før jeg nådde oppvåkningen, før jeg nådde full oppvåkning og var på søken etter oppvåkning, var jeg selv underlagt fødsel, og jeg søkte noe som var underlagt fødsel. Jeg var selv er underlagt aldring, og jeg søkte noe som var underlagt aldring. Jeg var selv underlagt sykdom, og jeg søkte noe som var underlagt sykdom. Jeg var selv underlagt døden, og jeg søkte noe som var underlagt døden. Jeg var selv underlagt sorg, og jeg søkte noe som var underlagt sorg. Og jeg var selv underlagt mentale forurensninger, og jeg søkte noe som var underlagt mentale forurensninger.

Men da tenkte jeg:

’Hvorfor søker jeg noe som er underlagt fødsel, når jeg selv er underlagt fødsel? Hvorfor søker jeg noe som er underlagt aldring, når jeg selv er underlagt aldring? Hvorfor søker jeg noe som er underlagt sykdom, når jeg selv er underlagt sykdom. Hvorfor søker jeg noe som er underlagt døden, når jeg selv er underlagt døden? Hvorfor søker jeg noe som er underlagt sorg, når jeg selv er underlagt sorg? Hvorfor søker jeg noe som er underlagt mentale forurensninger, når jeg selv er underlagt mentale forurensninger?

Selv om jeg selv er underlagt fødsel, vil jeg heller søke noe som ikke er underlagt fødsel, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana, siden jeg har innsett ulempene ved det som er underlagt fødsel. Selv om jeg selv er underlagt aldring, vil jeg heller søke noe som ikke er underlagt aldring, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana, siden jeg har innsett ulempene ved det som er underlagt aldring. Selv om jeg selv er underlagt sykdom, vil jeg heller søke noe som ikke er underlagt sykdom, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana, siden jeg har innsett ulempene ved det som er underlagt sykdom. Selv om jeg selv er underlagt døden, vil jeg heller søke noe som ikke er underlagt døden, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana, siden jeg har innsett ulempene ved det som er underlagt døden. Selv om jeg selv er underlagt sorg, vil jeg heller søke noe som ikke er underlagt sorg, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana, siden jeg har innsett ulempene ved det som er underlagt sorg. Selv om jeg selv er underlagt mentale forurensninger, vil jeg heller søke noe som ikke er underlagt mentale forurensninger, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana, siden jeg har innsett ulempene ved det som er underlagt mentale forurensninger.’

Senere, mens jeg fortsatt var ung og mørk i håret, mens jeg var i min beste ungdom og i første fase av mitt liv, raket jeg av meg hår og skjegg og iførte meg gul kappe, til tross for at min mor og min far satte seg imot det og sto der gråtende med tårevåte ansikter. Så forlot jeg hjemmet og gikk ut i hjemløshet.

Jeg ville finne ut hva som var sunt og godt, jeg søkte den høyeste og edleste fred. Derfor gikk jeg til Alara Kalama og sa:

’Jeg vil følge den lære og disiplin som du underviser i.’

Alara Kalama svarte:

’Da kan du få være her. Denne læren er slik at en forstandig mann ikke trenger lang tid for å forstå og virkeliggjøre selv den samme dype kunnskap som læreren hans har.’

Jeg brukte ikke lang tid på å trenge inn i denne læren og forstå den, munker. På samme måte som andre der ble jeg flink til å etterplapre læreren og snakke slik han gjorde, og jeg sa at «jeg vet» og «jeg ser», og trodde at jeg virkelig talte om kunnskap og formidlet de eldres lære.

Men så falt det meg inn at Alara Kalama ikke bare doserer sin lære fordi han tror på den. Han sier at han selv har forstått og virkeliggjort den. Derfor snakker han sikkert ut fra egen erfaring. Så jeg gikk til Alara Kalama og sa:

’I hvilken grad har du selv forstått og virkeliggjort den læren du underviser i?’

Da forklarte Alara Kalama meg intethetens plan, munker, og jeg tenkte som så:

’Det er ikke bare han som tror på dette. Jeg tror også på det. Det er ikke bare han som er iherdig. Jeg er også iherdig. Det er ikke bare han som øver oppmerksomhet. Jeg øver også oppmerksomhet. Det er ikke bare han som øver konsentrasjon. Jeg øver også konsentrasjon. Det er ikke bare han som har visdom. Jeg har også visdom. Kanskje jeg skulle prøve å forstå og virkeliggjøre læren hans selv?’

Og da varte det ikke lenge før jeg selv forsto og virkeliggjorde læren hans, munker. Da gikk jeg til Alara Kalama og sa:

’Er dette så langt som du selv har forstått og virkeliggjort denne læren?’

’Det er det, min venn. Det er slik jeg selv har forstått og virkeliggjort denne læren.’

’Jeg har også forstått og virkeliggjort denne læren i samme grad som du har.’

’Vi er heldige, vi er virkelig heldige, min venn, som har en kollega som deg. Den læren som jeg sier jeg selv har forstått og virkeliggjort, den har også du forstått og virkeliggjort. Og den læren som du selv har forstått og virkeliggjort, den sier også jeg at jeg har forstått og virkeliggjort. Den læren som jeg kjenner, den kjenner du, og den læren som du kjenner, den kjenner jeg. Jeg er som deg, og du er som meg. Kom derfor, min venn, og la oss sammen lede denne gruppen.’

På denne måten satte Alara Kalama meg, som var hans elev, på samme nivå som han selv var, og han ga meg den høyeste heder.

Men da tenkte jeg at denne læren fører verken til løsrivelse eller til at man blir fri fra lidenskapene, den fører verken til opphør, fred, innsikt, oppvåkning eller nibbana—men bare til intethetens plan. Derfor fant jeg at denne læren var utilstrekkelig, munker, og jeg forlot den.

Jeg ville likevel finne ut hva som var sunt og godt, jeg søkte den høyeste og edleste fred. Derfor gikk jeg til Uddaka Ramaputta og sa:

’Jeg vil følge den lære og disiplin som du underviser i.’

Uddaka Ramaputta svarte:

’Da kan du få være her. Denne læren er slik at en forstandig mann ikke trenger lang tid for å forstå og virkeliggjøre selv den samme dype kunnskap som læreren hans har.’

Jeg brukte ikke lang tid på å trenge inn i denne læren og forstå den, munker. På samme måte som andre der ble jeg flink til å etterplapre læreren og snakke slik han gjorde, og jeg sa at «jeg vet» og «jeg ser», og trodde at jeg virkelig talte om kunnskap og formidlet de eldres lære.

Men så falt det meg inn at Uddaka Ramaputta ikke bare doserer sin lære fordi han tror på den. Han sier at han selv har forstått og virkeliggjort den. Derfor snakker han sikkert ut fra egen erfaring. Så jeg gikk til Uddaka Ramaputta og sa:

’I hvilken grad har du selv forstått og virkeliggjort den læren du underviser i?’

Da forklarte Uddaka Ramaputta meg planet der det verken finnes bevissthet eller ikke bevissthet, munker, og jeg tenkte som så:

’Det er ikke bare han som tror på dette. Jeg tror også på det. Det er ikke bare han som er iherdig. Jeg er også iherdig. Det er ikke bare han som øver oppmerksomhet. Jeg øver også oppmerksomhet. Det er ikke bare han som øver konsentrasjon. Jeg øver også konsentrasjon. Det er ikke bare han som har visdom. Jeg har også visdom. Kanskje jeg skulle prøve å forstå og virkeliggjøre læren hans selv?’

Og da varte det ikke lenge før jeg selv forsto og virkeliggjorde læren hans, munker. Da gikk jeg til Uddaka Ramaputta og sa:

’Er dette så langt som du selv har forstått og virkeliggjort denne læren?’

’Det er det, min venn. Det er slik jeg selv har forstått og virkeliggjort denne læren.’

’Jeg har også forstått og virkeliggjort denne læren i samme grad som du har.’

’Vi er heldige, vi er virkelig heldige, min venn, som har en kollega som deg. Den læren som jeg sier jeg selv har forstått og virkeliggjort, den har også du forstått og virkeliggjort. Og den læren som du selv har forstått og virkeliggjort, den sier også jeg at jeg har forstått og virkeliggjort. Den læren som jeg kjenner, den kjenner du, og den læren som du kjenner, den kjenner jeg. Jeg er som deg, og du er som meg. Kom derfor, min venn, og la oss sammen lede denne gruppen.’

På denne måten satte Uddaka Ramaputta meg, som var hans elev, på samme nivå som han selv var, og han ga meg den høyeste heder.

Men da tenkte jeg at denne læren fører verken til løsrivelse eller til at man blir fri fra lidenskapene, den fører verken til opphør, fred, innsikt, oppvåkning eller nibbana—men bare til planet der det verken finnes bevissthet eller ikke bevissthet. Derfor fant jeg at denne læren var utilstrekkelig, munker, og jeg forlot den.

Jeg ville finne ut hva som var sunt og godt, jeg søkte den høyeste og edleste fred. Jeg vandret omkring i landet Magadha inntil jeg kom til bredden av elven Uruvela. Der kom jeg til et fint område med en vakker skoglund, der den klare elven rant forbi og der det var et bra vadested. Like i nærheten var det også en landsby. Da tenkte jeg at dette er et vakkert sted der jeg kan praktisere meditasjon. Derfor satte jeg meg ned og tok fatt på treningen.

Jeg var selv underlagt fødsel, munker, og jeg kjente ulempene ved det som er underlagt fødsel. Derfor søkte jeg det som ikke er underlagt fødsel, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Jeg fant det som ikke er underlagt fødsel, denne høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

Jeg var selv underlagt aldring, og jeg kjente ulempene ved det som er underlagt aldring. Derfor søkte jeg det som ikke er underlagt aldring, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Jeg fant det som ikke er underlagt aldring, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

Jeg var selv underlagt sykdom, og jeg kjente ulempene ved det som er underlagt sykdom. Derfor søkte jeg det som ikke er underlagt sykdom, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Jeg fant det som ikke er underlagt sykdom, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

Jeg var selv underlagt døden, og jeg kjente ulempene ved det som er underlagt døden. Derfor søkte jeg det som ikke er underlagt døden, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Jeg fant det som ikke er underlagt døden, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

Jeg var selv underlagt sorg, og jeg kjente ulempene ved det som er underlagt sorg. Derfor søkte jeg det som ikke er underlagt sorg, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Jeg fant det som ikke er underlagt sorg, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

Jeg var selv underlagt mentale forurensninger, og jeg kjente ulempene ved det som er underlagt mentale forurensninger. Derfor søkte jeg det som ikke er underlagt mentale forurensninger, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. Jeg fant det som ikke er underlagt mentale forurensninger, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

Da fant jeg innsikt og kunnskap om at min frigjøring var urokkelig, dette var min siste fødsel, og det blir ingen ny eksistens etter denne.

Da tenkte jeg som så, munker:

’Nå har jeg funnet en dyp lære som er vanskelig å se og vanskelig å forstå, som er herlig, som bringer fred, som er hinsides det spekulative, som er subtil og bare kan forstås av de vise. Men folk flest klamrer seg til sine forestillinger, de trives med dem og vil ikke gi slipp på dem. Derfor kommer de til å få problemer med å forstå denne læren om betinget tilblivelse. Det blir vanskelig for dem å forstå denne læren om å la forestillingene falle til ro, gi slipp på alle bindinger, slippe taket i begjæret, la lidenskapene slukne, gjøre slutt og finne nibbana. Hvis jeg nå skulle gi meg til å undervise i denne læren og folk ikke skulle forstå meg, vil det bare bli til slit og ergrelse for meg.’

Og jeg laget disse versene som ingen hadde hørt før:

’Dette har jeg slitt for å finne ut av,
så hvorfor skulle jeg si noe til andre?
Denne læren er ikke lett å forstå
for dem som sitter fast i lidenskaper og hat.
Den går imot strømmen og er subtil,
den er dyp og vanskelig å forstå.
Lidenskapens treller kommer ikke til å forstå den,
for de er innhyllet i mørke.’

Dette tenkte jeg, munker, og jeg hadde mest lyst til å leve i tilbaketrukken stillhet og ikke gi noen undervisning. Men da Brahma Sahampati forsto hva jeg tenkte på, tenkte han som så:

’Akk, verden er fortapt, verden kommer til å gå til grunne nå som denne ærverdige som har funnet oppvåkning og kommet fram til sannheten, bare har lyst til å leve i tilbaketrukken stillhet og ikke gi noen undervisning.’

Dermed forsvant han fra Brahmas himmel og dukket opp foran meg, like lett som når en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen. Brahma Sahampati la kappen sin over den ene skulderen, la håndflatene mot hverandre og løftet dem i hilsen. Så sa han:

’Gi undervisning i læren, Mester, gi undervisning i læren, du lykkelige. Det finnes noen som bare har lite støv på øynene og som kommer til å gå til grunne hvis de ikke får høre læren. Noen kommer til å forstå den.’

Dette sa Brahma Sahampati, munker, og han tilføyde disse versene:

’I landet Magadha har det hittil vært
en uren lære, utpønset av de besudlede.
Lukk opp døren til det udødelige,
la oss høre den læren som den ubesudlede har erkjent.
Stig opp på denne lærens høye tårn
og se deg om, du vidtskuende vise,
som om du skulle stå på bergets høyeste topp
og se all verden bre seg ut under deg,
Du som er fri fra sorg, se hvordan alle
er nedtynget av sorger, overveldet av fødsel og alderdom.
Reis deg, du seierrike helt,
du gjeldfrie veileder, og gå ut i verden.
Gi undervisning i læren, Mester.
Noen kommer til å forstå den!’

Da jeg hørte Brahmas bønn til meg, skuet jeg ut over verden med våkent blikk fullt av medfølelse med alt som lever. Da så jeg at noen mennesker har mye støv på øynene, mens andre har lite støv på øynene. Noen har gode evner og andre har dårlige evner. Noen har mye forstand og andre har lite. Noen har lett for å forstå og andre har tungt for det. Noen er redde for at det de gjør av gale ting skal føre dem til vonde kår i den neste verden, og andre er ikke redde for noe slikt.

Det er som en dam der det vokser mange slags vakre lotusblomster. Noen av lotusblomstene er født under vann og vokst opp under vann og rekker ikke opp til overflaten, men lever hele sitt liv under vann. Andre lotusblomster er født under vann og vokst opp under vann og rekker akkurat opp til overflaten av dammen. Atter andre blomster er født under vann og vokst opp under vann, men strekker seg opp over overflaten der de blomstrer og ryster av seg hver vanndråpe.

Slik er også menneskene forskjellige. Noen har mye støv på øynene, mens andre har lite støv på øynene. Noen har gode evner og andre har dårlige evner. Noen har mye forstand og andre har lite. Noen har lett for å forstå og andre har tungt for det. Noen er redde for at det de gjør av gale ting skal føre dem til vonde kår i den neste verden, og andre er ikke redde for noe slikt.

Da svarte jeg Brahma Sahampati med disse versene:

’Døren til det udødelige er nå åpnet.
De som hører dette, kan ha tillit til det.
Når jeg nølte med å forkynne den ypperste lære
Var det bare fordi jeg var redd det skulle være til bry.’

’Nå har jeg inspirert Mesteren til å undervise,’ tenkte Brahma Sahampati. Deretter tok han høflig avskjed og forsvant.

Da spurte jeg meg selv, munker:

’Hvem skal jeg først gi undervisning i læren, hvem kan vel tenkes å oppfatte denne læren raskt?’

Så tenkte jeg at Alara Kalama var vis, klok og forstandig. Han hadde hatt lite støv på øynene i lang tid. Kanskje Alara Kalama skulle bli den første jeg forteller om denne læren? Han kommer til å forstå den raskt. Men da kom den noen ånder bort til meg og fortalte at Alara Kalama døde for syv dager siden. Da jeg forsto at Alara Kalama var død, tenkte jeg at han hadde lidd et stort tap, for hvis Alara Kalama hadde fått høre denne læren, ville han ha forstått den raskt.

Da spurte jeg meg selv, munker:

’Hvem skal jeg da gi undervisning i læren, hvem kan vel tenkes å oppfatte denne læren raskt?’

Så tenkte jeg at Uddaka Ramaputta var vis, klok og forstandig. Han hadde hatt lite støv på øynene i lang tid. Kanskje Uddaka Ramaputta skulle bli den første jeg forteller om denne læren? Han kommer til å forstå den raskt. Men da kom den noen ånder bort til meg og fortalte at Uddaka Ramaputta var død kvelden i forveien. Da jeg forsto at Uddaka Ramaputta var død, tenkte jeg at han hadde lidd et stort tap, for hvis Uddaka Ramaputta hadde fått høre denne læren, ville han ha forstått den raskt.

Da spurte jeg meg selv, munker:

’Hvem skal jeg da gi undervisning i læren, hvem kan vel tenkes å oppfatte denne læren raskt?’

Så tenkte jeg at de fem andre munkene som hadde praktisert askese sammen med meg, hadde hjulpet meg på mange måter. Kanskje de skal bli de første som får høre denne læren? Jeg visste ikke riktig hvor de holdt til akkurat da, men da jeg så ut over verden med mitt overmenneskelig skarpe klarsyn, så jeg at de fem munkene holdt til i hjorteparken Isipatana ved Baranasi. Da jeg deretter syntes jeg hadde vært lenge nok i Uruvela, ga jeg meg på vandring mot Baranasi.

Mens jeg vandret langs hovedveien fra stedet der jeg hadde nådd oppvåkning og i retning av Gaya, fikk den nakne asketen Upaka øye på meg. Da han så meg, sa han:

’Ansiktet ditt stråler, min venn, og huden din er så ren og klar! Hvem har fått deg til å forlate hjemmet, hvilken lærer praktiserer du under, og hvem har gitt deg den læren du bekjenner deg til?’

Jeg svarte ham med disse versene:

’Alt har jeg vunnet, alt har jeg sett,
men jeg klamrer meg ikke til noen lære.
Alt har jeg lagt bak meg, jeg er fri fra begjæret.
Hvem skal jeg vise til når jeg har innsett dette selv?
Jeg har ikke noen lærer,
jeg har ikke noen likemann.
I himmelen eller på jorden
er det ingen som meg.
For jeg er en som folk bør respektere.
En lærer som meg, det finnes ikke!
Alene har jeg vunnet oppvåkning,
jeg har funnet svalende nibbana.
Nå går jeg til Kasi-folkets by
for å sette lærens hjul i bevegelse.
I en verden trykket av blindhet
skal jeg tromme for det som ikke dør.’

’Ut fra hva du her sier, har du visst beseiret uendeligheten, min venn!’

’De som har nådd fram til seier
over alle sinnets forurensninger,
er seierherrer slik jeg er
Jeg har beseiret alt ondt,
derfor er jeg en seierherre, Upaka!’

’Vel, min venn, vi får da håpe det,’ svarte Upaka, ristet på hodet og gikk sin vei.

Jeg vandret videre, og etter en tid kom jeg fram til hjorteparken Isipatana ved Baranasi. Der gikk jeg bort til de fem munkene.

De fem munkene fikk øye på meg på avstand, og de sa til hverandre:

’Der kommer denne asketen Gotama som lever i luksus. Han har gitt opp treningen og falt tilbake til et liv i luksus. Vi vil verken hilse på ham, reise oss for ham eller holde kappen eller bollen hans. Men vi kan gjøre klar en sitteplass for ham, så han kan sette seg hvis han har lyst til det.’

Men etter hvert som jeg nærmet meg dem, klarte de ikke å holde fast på det de selv hadde bestemt. Noen av dem gikk meg i møte og tok kappen og bollen min. Noen av dem gjorde klar en sitteplass for meg, og noen av dem satte fram vann så jeg kunne vaske føttene mine. Og de tiltalte meg med navnet mitt og med tittelen avuso (brukt mellom likeverdige, eller overfor en med lavere status).

Da sa jeg til dem:

’Den som har kommet fram til sannheten skal dere ikke tiltale med navn eller som avuso, men som en ærverdig (araham), en som har kommet fram til sannheten (tathagata) og som en fullkomment selvoppvåknet (sammasambuddha). Hør her, munker, jeg har funnet det som ikke dør. Jeg skal forklare det for dere og undervise dere i læren, så hvis dere praktiserer slik jeg lærer dere, vil dere snart oppnå den høyeste fullendelse av det opphøyde liv, det som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, og dette vil dere selv kunne se og virkeliggjøre her og nå.’

De fem munkene innvendte:

’Men du har ikke nådd fram til noen overmenneskelig tilstand, til noen innsikt og kunnskap som særpreger de edle, ved å følge den edle og vanskelige metoden som vi praktiserer, avuso Gotama. Hvordan kan du ha oppnådd den innsikt og kunnskap som særpreger de edle, når du har gitt opp treningen og falt tilbake til et liv i luksus?’

Jeg svarte:

’Den som har kommet fram til sannheten, har ikke gitt opp treningen og falt tilbake til et liv i luksus. Den som har kommet fram til sannheten, er ærverdig og fullkomment selvoppvåknet. Hør her, munker, jeg har funnet det som ikke dør. Jeg skal forklare det for dere og undervise dere i læren, så hvis dere praktiserer slik jeg lærer dere, vil dere snart oppnå den høyeste fullendelse av det opphøyde liv, det som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, og dette vil dere selv kunne se og virkeliggjøre her og nå.’

De fem munkene innvendte på nytt:

’Men du har ikke nådd fram til noen overmenneskelig tilstand, til noen innsikt og kunnskap som særpreger de edle, ved å følge den edle og vanskelige metoden som vi praktiserer, avuso Gotama. Hvordan kan du ha oppnådd den innsikt og kunnskap som særpreger de edle, når du har gitt opp treningen og falt tilbake til et liv i luksus?’

Jeg svarte som før:

’Den som har kommet fram til sannheten, har ikke gitt opp treningen og falt tilbake til et liv i luksus. Den som har kommet fram til sannheten, er ærverdig og fullkomment selvoppvåknet. Hør her, munker, jeg har funnet det som ikke dør. Jeg skal forklare det for dere og undervise dere i læren, så hvis dere praktiserer slik jeg lærer dere, vil dere snart oppnå den høyeste fullendelse av det opphøyde liv, det som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, og dette vil dere selv kunne se og virkeliggjøre her og nå.’

Men de fem munkene innvendte nok en gang:

’Men du har ikke nådd fram til noen overmenneskelig tilstand, til noen innsikt og kunnskap som særpreger de edle, ved å følge den edle og vanskelige metoden som vi praktiserer, avuso Gotama. Hvordan kan du ha oppnådd den innsikt og kunnskap som særpreger de edle, når du har gitt opp treningen og falt tilbake til et liv i luksus?’

Da sa jeg til dem:

’Har dere hørt meg si noe slikt før, munker?’

’Nei, det har vi ikke, Mester.’

’Den som har kommet fram til sannheten, har ikke gitt opp treningen og falt tilbake til et liv i luksus. Den som har kommet fram til sannheten, er ærverdig og fullkomment selvoppvåknet. Hør her, munker, jeg har funnet det som ikke dør. Jeg skal forklare det for dere og undervise dere i læren, så hvis dere praktiserer slik jeg lærer dere, vil dere snart oppnå den høyeste fullendelse av det opphøyde liv, det som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, og dette vil dere selv kunne se og virkeliggjøre her og nå.’

Slik klarte jeg å overbevise de fem munkene.

Så underviste jeg to av dem, mens de tre andre gikk ut og fikk mat, og denne maten levde vi av, alle seks. Etterpå underviste jeg tre av dem, mens de to andre gikk ut og fikk mat, og denne maten levde vi av, alle seks. Slik underviste jeg de fem munkene og ga dem veiledning.

De var selv underlagt fødsel, og de innså ulempene ved det som er underlagt fødsel. Derfor søkte de det som ikke er underlagt fødsel, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. De fant det som ikke er underlagt fødsel, denne høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

De var selv underlagt aldring, og de innså ulempene ved det som er underlagt aldring. Derfor søkte de det som ikke er underlagt aldring, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. De fant det som ikke er underlagt aldring, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

De var selv underlagt sykdom, og de innså ulempene ved det som er underlagt sykdom. Derfor søkte de det som ikke er underlagt sykdom, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. De fant det som ikke er underlagt sykdom, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

De var selv underlagt døden, og de innså ulempene ved det som er underlagt døden. Derfor søkte de det som ikke er underlagt døden, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. De fant det som ikke er underlagt døden, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

De var selv underlagt sorg, og de innså ulempene ved det som er underlagt sorg. Derfor søkte de det som ikke er underlagt sorg, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. De fant det som ikke er underlagt sorg, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

De var selv underlagt mentale forurensninger, og de innså ulempene ved det som er underlagt mentale forurensninger. Derfor søkte de det som ikke er underlagt mentale forurensninger, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana. De fant det som ikke er underlagt mentale forurensninger, som er den høyeste frihet fra bindinger, nemlig nibbana.

Da fant de innsikt og kunnskap om at deres frigjøring var urokkelig, dette var deres siste fødsel, og det blir ingen ny eksistens etter denne.

Det finnes fem sorter sansenytelser, munker.

Hvilke fem?

Tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende; tiltalende lyder som øret kan høre …, dufter som nesa kan kjenne …, smaksinntrykk som tunga kan kjenne …, og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende—dette er de fem sorter sansenytelser, munker. Hvis noen asketer og brahmaner binder seg til disse sansenytelsene og lar seg beruse av dem, henger seg opp i dem og nyter dem fordi de ikke kjenner til de ulempene som følger med dem, og heller ikke vet hvordan de kan gjøre seg fri fra dem, så skal dere vite at de har havnet i ulykke og elendighet og at den onde kan gjøre som han vil med dem.

Det er som om en hjort ute i skogen skulle ligge bundet i en mengde med snarer, munker. Da ville dere vite at den har havnet i ulykke og elendighet og at jegeren kan gjøre som han vil med den. For når jegeren kommer, klarer den ikke å komme seg unna.

Slik er det også hvis noen asketer og brahmaner binder seg til disse sansenytelsene og lar seg beruse av dem, henger seg opp i dem og nyter dem fordi de ikke kjenner til de ulempene som følger med dem, og heller ikke vet hvordan de kan gjøre seg fri fra dem. Da skal dere vite at de har havnet i ulykke og elendighet og at den onde kan gjøre som han vil med dem.

Men hvis noen asketer og brahmaner nyter disse fem sorter sansenytelser uten å binde seg til dem, uten å la seg beruse av dem og uten å henge seg opp i dem, fordi de kjenner de ulempene som følger med dem og vet hvordan de kan gjøre seg fri fra dem, skal dere vite at de ikke har havnet i ulykke og elendighet og at den onde ikke kan gjøre som han vil med dem.

Det er som om en hjort ute i skogen skulle legge seg ned uten å være bundet i snarene, munker. Da ville dere vite at den ikke har havnet i ulykke og elendighet og at jegeren ikke kan gjøre som han vil med den. For når jegeren kommer, klarer den å komme seg unna.

Slik er det også hvis noen asketer og brahmaner nyter disse fem sorter sansenytelser uten å binde seg til dem, uten å la seg beruse av dem og uten å henge seg opp i dem, fordi de kjenner de ulempene som følger med dem og vet hvordan de kan gjøre seg fri fra dem, skal dere vite at de ikke har havnet i ulykke og elendighet og at den onde ikke kan gjøre som han vil med dem.

Det er som om en hjort skulle vandre omkring ute i skog og mark og være full av selvtillit hvor enn den måtte gå, stå, sitte eller ligge. Og hvorfor? Fordi den befinner seg utenfor jegerens rekkevidde.

Slik isolerer en munk seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon—den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære—og blir der. Da sier man at han har trukket et slør for Maras øyne slik at den onde ikke kan se ham.

Videre lar munken innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i den andre dypmeditasjon—en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker—og blir der. Da sier man at han har trukket et slør for Maras øyne slik at den onde ikke kan se ham.

Videre søker ikke munken lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i den tredje dypmeditasjon—den som de edle omtaler slik: ’Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!’—og blir der. Da sier man at han har trukket et slør for Maras øyne slik at den onde ikke kan se ham.

Videre gir munken slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i den fjerde dypmeditasjon—den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag—og blir der. Da sier man at han har trukket et slør for Maras øyne slik at den onde ikke kan se ham.

Videre hever munken seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på det uendelige roms plan og blir der. Da sier man at han har trukket et slør for Maras øyne slik at den onde ikke kan se ham.

Videre hever munken seg over det uendelige roms plan. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på den uendelige bevissthets plan og blir der. Da sier man at han har trukket et slør for Maras øyne slik at den onde ikke kan se ham.

Videre hever munken seg over den uendelige bevissthets plan. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Da sier man at han har trukket et slør for Maras øyne slik at den onde ikke kan se ham.

Videre hever munken seg over intethetens plan, og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Da sier man at han har trukket et slør for Maras øyne slik at den onde ikke kan se ham.

Videre hever munken seg over det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk, og bringer alle sanseinntrykk og begreper til opphør, slik at han med visdom ser at alle hans mentale forurensninger blir utslettet. Da sier man at han har trukket et slør for Maras øyne slik at den onde ikke kan se ham. Han har lagt verden bak seg og vandrer omkring full av selvtillit hvor han enn måtte gå, stå, sitte eller ligge. Og hvorfor? Fordi han befinner seg utenfor den ondes rekkevidde.»

Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot Mesterens ord.

The Middle Discourses

|_A. The First Fifty

|__III. The Chapter of Similes

MN26. Den edle søken

Translations [33]

English

繁體字

日本語

한국어

Français

Deutsch

Italiano

Español

Català

Português

Русский

Norsk

Srpski

Čeština

Slovenščina

Hrvatski

Türkçe

עִבְרִית

हिंदी

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference

Translations [33]

English

繁體字

日本語

한국어

Français

Deutsch

Italiano

Español

Català

Português

Русский

Norsk

Srpski

Čeština

Slovenščina

Hrvatski

Türkçe

עִבְרִית

हिंदी

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference

Commentaries [0]