Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindakas park Jetalunden. Da kom brahmanen Janussoni bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Da de hadde snakket litt sammen, satte Janussoni seg ned ved siden av Mesteren og sa:

«Mange unge menn får tillit til deg, Mester, slik at de forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten. Du er et forbilde for dem, du veileder dem og du gjør mye for dem. Og hvordan er det—følger de da ditt eksempel?»

«Ja, Janussoni. Når unge menn får tillit til meg slik at de forlater hjemmet, er jeg et forbilde for dem. Jeg veileder dem og gjør mye for dem, og de følger mitt eksempel.»

«Men det er vanskelig å holde ut når man bor alene ute i skog og villmark, Gotama. Ensomheten blir tung å bære. Man skulle tro at skogen kunne få en munk til å gå fra forstanden hvis han ikke har øvd konsentrasjon.»

«Det stemmer, brahman, det stemmer. Det er vanskelig å holde ut når man bor alene ute i skog og villmark. Ensomheten blir tung å bære. Man skulle tro at skogen kunne få en munk til å gå fra forstanden hvis han ikke har øvd konsentrasjon.

Den gangen jeg ennå ikke hadde nådd oppvåkningen, da jeg fortsatt var på søken etter oppvåkning, men ennå ikke hadde funnet den, tenkte jeg at det er vanskelig å holde ut når man bor alene ute i skog og villmark. Ensomheten blir tung å bære. Man skulle tro at skogen kunne få en munk til å gå fra forstanden hvis han ikke har øvd konsentrasjon.

Men så tenkte jeg som så, brahman: Hvis noen asketer eller brahmaner som ikke er helt rene i sine handlinger, bor alene ute i skog og villmark, da oppstår det en usunn frykt og redsel i dem som en følge av deres urene handlinger. Men jeg er ikke en av dem med urene handlinger som bor alene ute i skog og villmark. Jeg er en av de edle med rene handlinger som bor alene ute i skog og villmark. Da jeg betraktet mine egne rene handlinger, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som ikke er helt rene i sin tale, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres urene tale. Men jeg er ikke en av dem med uren tale som bor alene ute i skog og villmark. Jeg er en av de edle med ren tale som bor alene ute i skog og villmark. Da jeg betraktet min egen rene tale, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som ikke er helt rene i sine tanker, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres urene tanker. Men jeg er ikke en av dem med urene tanker som bor alene ute i skog og villmark. Jeg er en av de edle med rene tanker som bor alene ute i skog og villmark. Da jeg betraktet mine egne rene tanker, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som ikke er helt rene i sin levemåte, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres urene levemåte. Men jeg er ikke en av dem med uren levemåte som bor alene ute i skog og villmark. Jeg er en av de edle med ren levemåte som bor alene ute i skog og villmark. Da jeg betraktet min egen rene levemåte, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som er begjærlige etter nytelser og har sterke lidenskaper, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres begjær etter nytelser og sterke lidenskaper. Men jeg er ikke en av dem med begjær etter nytelser og sterke lidenskaper som bor alene ute i skog og villmark. Jeg er en av de edle som bor alene ute i skog og villmark uten begjær. Da jeg så at jeg var uten begjær, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som har aggresjon i sinnet og hatefulle hensikter, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres aggresjon og hat. Men jeg er ikke en av dem med aggresjon og hat i sinnet som bor alene ute i skog og villmark. Jeg er en av de edle som bor alene ute i skog og villmark med sinnet fylt av vennlighet. Da jeg så at sinnet mitt var fylt av vennlighet, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som er overmannet av sløvhet og treghet, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres sløvhet og treghet. Men jeg er ikke en av de sløve og trege som bor alene ute i skog og villmark. Jeg er en av de edle som har fordrevet sløvhet og treghet og bor alene ute i skog og villmark. Da jeg så at hadde fordrevet sløvhet og treghet, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som er rastløse og ikke har ro i sinnet, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres rastløshet og indre uro. Men jeg er ikke en av de rastløse med uro i sinnet som bor alene ute i skog og villmark. Jeg er en av de edle som bor alene ute i skog og villmark med ro i sinnet. Da jeg så at jeg hadde ro i sinnet, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som har tvil og usikkerhet i sinnet, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres tvil og usikkerhet. Men jeg er ikke en av dem som bor alene ute i skog og villmark med tvil og usikkerhet i sinnet, for jeg har lagt usikkerheten bak meg. Jeg er en av de edle som har lagt usikkerheten bak seg og bor alene ute i skog og villmark. Da jeg så at jeg hadde lagt usikkerheten bak meg, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som roser seg selv og rakker ned på andre, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres selvros og nedrakking av andre. Men jeg er ikke en av dem som bor alene ute i skog og villmark og roser meg selv og rakker ned på andre. Jeg er en av de edle som verken roser meg selv eller rakker ned på andre og bor alene ute i skog og villmark. Da jeg så at jeg verken roser meg selv eller rakker ned på andre, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som er engstelige og lettskremte, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres angst og lettskremthet. Men jeg er ikke en av dem som bor alene ute i skog og villmark og er engstelig og lettskremt, jeg er ikke nervøs. Jeg er en av de edle som bor alene ute i skog og villmark uten å være nervøs. Da jeg så at jeg ikke er nervøs, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som søker vinning, heder og ære, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres ønsker om vinning, heder og ære. Men jeg er ikke en av dem som bor alene ute i skog og villmark og søker vinning, heder og ære. Jeg har ikke mange ønsker. Jeg er en av de edle som bor alene ute i skog og villmark med få ønsker. Da jeg så at jeg ikke har mange ønsker, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som er late og dovne, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres latskap og dovenskap. Men jeg er ikke en av dem som bor alene ute i skog og villmark og er lat og doven, jeg er iherdig. Jeg er en av de edle som er iherdig og bor alene ute i skog og villmark. Da jeg så at jeg er iherdig, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som mangler oppmerksomhet og klar forståelse, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres mangel på oppmerksomhet og klar forståelse. Men jeg er ikke en av dem som bor alene ute i skog og villmark og mangler oppmerksomhet og klar forståelse, for jeg praktiserer oppmerksomhet. Jeg er en av de edle som praktiserer oppmerksomhet og bor alene ute i skog og villmark. Da jeg så at jeg praktiserer oppmerksomhet, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som er ukonsentrerte og lar sinnet virre omkring, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige som en følge av deres mangel på konsentrasjon. Men jeg er ikke en av dem som bor alene og ukonsentrert ute i skog og villmark og lar sinnet virre omkring, for jeg har oppnådd full konsentrasjon. Jeg er en av de edle som bor alene ute i skog og villmark med full konsentrasjon. Da jeg så at jeg har oppnådd full konsentrasjon, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg at hvis noen asketer eller brahmaner som er skravlekopper med lite vett, bor alene ute i skog og villmark, da blir de redde og engstelige fordi de er skravlekopper med lite vett. Men jeg er ikke en av de skravlekoppene med lite vett som bor alene ute i skog og villmark, for jeg har oppnådd visdom. Jeg er en av de edle som har oppnådd visdom og bor alene ute i skog og villmark. Da jeg så at jeg har oppnådd visdom, ble jeg tryggere på å bo i skogen, brahman.

Videre tenkte jeg som så, brahman: Kanskje jeg skulle prøve å oppholde meg på slike nifse og skremmende steder som parkhelligdommer, skogshelligdommer og trehelligdommer på bestemte netter, som den fjortende, femtende og åttende natten i halvmåneden? Da kunne det jo hende jeg ville bli redd og skremt. Etter en tid gikk jeg derfor til slike nifse og skremmende steder som parkhelligdommer, skogshelligdommer og trehelligdommer og oppholdt meg der på bestemte netter, som den fjortende, femtende og åttende natten i halvmåneden. Mens jeg var der, kom det et dyr forbi, en påfugl fikk en kvist til å knekke eller vinden raslet i løvet. Da begynte jeg å lure på hvorfor jeg prøvde å bli skremt. Jeg bestemte meg for å bli værende i den stillingen jeg hadde vært i da jeg ble skremt, helt til redselen hadde gitt seg. Hvis jeg ble skremt mens jeg vandret fram og tilbake, stoppet jeg ikke, jeg satte meg ikke og jeg la meg ikke ned, men fordrev frykten mens jeg fortsatte å vandre fram og tilbake. Hvis jeg ble skremt mens jeg sto stille, begynte jeg ikke å gå, jeg satte meg ikke og jeg la meg ikke ned, men fordrev frykten mens jeg sto på samme sted. Hvis jeg ble skremt mens jeg satt, reiste jeg meg ikke opp, jeg begynte ikke å gå og jeg la meg ikke ned, men fordrev frykten mens jeg satt i samme stilling. Og hvis jeg ble skremt mens jeg lå, satte jeg meg ikke opp, jeg reiste meg ikke og begynte ikke å gå, men fordrev frykten mens jeg lå der.

Det finnes noen asketer og brahmaner som oppfatter natten som dag og dagen som natt. Jeg vil si at disse asketene og brahmanene lever i villfarelse. Jeg oppfatter natten som natt og dagen som dag. Hvis man med rette skulle si at en som er fri fra villfarelser har stått fram i verden til glede og nytte for mange mennesker, en som har medfølelse med verden og er til glede, nytte og hjelp for guder og mennesker, så kan det med rette sies om meg at jeg er en som er fri fra villfarelser og har stått fram i verden til glede og nytte for mange mennesker, en som har medfølelse med verden og er til glede, nytte og hjelp for guder og mennesker.

Nå hadde jeg samlet krefter og var ikke det minste trett, og jeg opparbeidet en ubrutt oppmerksomhet. Kroppen min falt til ro og sinnet ble konsentrert i ett punkt. Jeg isolerte meg fra sansenytelser og usunne idéer og gikk inn i den første dypmeditasjon,—den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære,—og ble værende i den.

Så brakte jeg de innledende og fastholdende tanker til ro og gikk inn i den andre dypmeditasjon,—en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker,—og ble værende i den.

Deretter søkte jeg ikke lenger glede, men hvilte i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse følte jeg legemlig velvære og gikk inn i den tredje dypmeditasjon,—den som de edle omtaler slik: ’Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!’—og ble værende i den.

Så forlot jeg velvære og lidelse; jeg la tidligere gleder og sorger bak meg og gikk inn i den fjerde dypmeditasjon,—den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag,—og ble værende i den.

Nå som sinnet mitt var konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, rettet jeg sinnet mot tidligere oppholdssteder. Jeg husket mange tidligere oppholdssteder, jeg husket én fødsel, to fødsler og videre opp til hundre tusen fødsler. Jeg husket at universet har utvidet seg og trukket seg sammen, ja, jeg husket mange slike verdenssykluser:

Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,—og jeg husket like mange detaljer her—Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.

Slik husket jeg mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk.

Dette var den første kunnskapen jeg oppnådde i den første nattevakt, brahman. Uvitenheten forsvant og kunnskapen oppsto, mørket forsvant og lyset oppsto, slik det skjer hos en som er iherdig, ivrig og energisk.

Nå som sinnet mitt var konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, så anvendte jeg dette sinnet og rettet det mot kunnskapen om hvordan alle vesener oppstår og går under. Med rent, himmelsk og overmenneskelig syn så jeg hvordan alle vesener oppstår og går under. Jeg så og forsto hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ’Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.’ Slik så jeg med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Jeg så og forsto hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger.

Dette var den andre kunnskapen jeg oppnådde i den andre nattevakt, brahman. Uvitenheten forsvant og kunnskapen oppsto, mørket forsvant og lyset oppsto, slik det skjer hos en som er iherdig, ivrig og energisk.

Når sinnet mitt var blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig,—så anvendte jeg dette sinnet og rettet det mot kunnskapen om hvordan sinnets forurensninger kan utslettes.

Jeg merket meg det som det er: Dette er det som gjør vondt. Jeg merket meg det som det: Dette er årsaken til det som gjør vondt. Jeg merket meg det som det er: Dette er slutten på det som gjør vondt. Jeg merket meg det som det er: Dette er veien til å gjøre slutt på det som gjør vondt.

Jeg merket meg det som det er: Dette er sinnets forurensninger. Jeg merket meg det som det: Dette er årsaken til sinnets forurensninger. Jeg merket meg det som det er: Dette er slutten på sinnets forurensninger. Jeg merket meg det som det er: Dette er veien til å gjøre slutt på sinnets forurensninger.

Da jeg visste og så dette, ble sinnet mitt befridd fra sanselige forurensninger i sinnet, fra forurensninger i sinnet som dreier seg om framtidsplaner, og fra forurensninger i sinnet som kommer av uvitenhet. Jeg ble fri, og jeg visste at jeg var fri. Og jeg visste at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette var den tredje kunnskapen jeg oppnådde i den siste nattevakt, brahman. Uvitenheten forsvant og kunnskapen oppsto, mørket forsvant og lyset oppsto, slik det skjer hos en som er iherdig, ivrig og energisk.

Nå kan det hende du tenker at Gotama kanskje heller ikke i dag er fri fra lidenskaper, hat og uvitenhet, og at det er derfor han holder til på ensomme steder i skog og villmark. Men det er ikke slik du skal se det, brahman. Det er to grunner til at jeg holder til på ensomme steder i skog og villmark. Den ene er at der lever jeg lykkelig i nuet, og den andre er at jeg har omsorg for dem som kommer senere.»

«Du har omsorg for dem som kommer senere, fordi du er en ærverdig og har oppnådd fullkommen oppvåkning, Gotama. Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»

The Middle Discourses

|_A. The First Fifty

|__I. The Chapter on the Root of All Things

MN4. Frykt og redsel

Translations [32]

English

繁體字

日本語

한국어

Français

Deutsch

Italiano

Español

Português

Русский

Norsk

Magyar

Srpski

Čeština

Polski

Slovenščina

हिंदी

ગુજરાતી

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference