Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalund ved Savatthi. Der henvendte han seg til munkene, og sa:

—Munker!

—Ja, Mester, svarte de.

Mesteren sa:

—Hvis en farger dypper et skittent og flekkete tøystykke ned i et blått, gult eller rødt fargebad, kommer det til å se like skittent og misfarget ut når han trekker det opp igjen. Og hvorfor? Fordi tøyet ikke var rent. På samme måte kan den som har et urent sinn regne med at det ikke går ham godt. Men hvis en farger dypper et rent og nyvasket tøystykke ned i et blått, gult eller rødt fargebad, kommer det til å ha klare og rene farger når han trekker det opp igjen. Og hvorfor? Fordi tøyet var rent. På samme måte kan den som har et rent sinn regne med at det går ham godt, munker.

Og hva menes med sinnets urenheter, munker? Grådighet og overdreven eiertrang er en av sinnets urenheter. Motvilje, sinne, hevnlyst, hykleri, ondskap, misunnelse, gjerrighet, lureri, bedrag, stivsinn, arroganse, stolthet, overlegenhet, nonsjalanse og frekkhet hører også med til sinnets urenheter.

Når en munk ser at grådighet og overdreven eiertrang er en av sinnets urenheter, kvitter han seg med disse egenskapene. Og når han ser at motvilje, sinne, hevnlyst, hykleri, ondskap, misunnelse, gjerrighet, lureri, bedrag, stivsinn, arroganse, stolthet, overlegenhet, nonsjalanse og frekkhet også hører med til sinnets urenheter, kvitter han seg med disse egenskapene, munker.

Når denne munken har kvittet seg med grådighet, overdreven eiertrang, motvilje, sinne, hevnlyst, hykleri, ondskap, misunnelse, gjerrighet, lureri, bedrag, stivsinn, arroganse, stolthet, overlegenhet, nonsjalanse og frekkhet, finner han dyp glede i å tenke på den våkne (Buddha): «Han er i sannhet en ærverdig mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, —en uforlignelig trener for folk som kan trenes, —guders og menneskers lærer, en våken mester.» Han finner dyp glede i å tenke på den sanne lære (Dhamma): «Sannheten er blitt tydelig forklart av mesteren, den sannhet som alle kan finne, som gir direkte resultater, som innbyr til å komme og se selv, som fører framover og som forstandige mennesker kan finne i sitt eget indre.» Og han finner dyp glede i å tenke på fellesskapet (Sangha): «Mesterens elevfellesskap gjør det som er rett og godt, de er kommet godt i gang på den rette veien. Elevfellesskapet, det vil si de fire par personer, de åtte typer individer, fortjener å få mat, de fortjener å bli invitert, de fortjener gaver og de fortjener respekt. De er den beste åkeren vanlige mennesker kan så sine gode gjerninger i.»

Nå som han har lagt urenhetene bak seg og er blitt kvitt dem, slik at de er blitt fordrevet, kastet ut og jaget vekk, og han føler dyp glede ved å tenke på den våkne, på sannheten og på fellesskapet, fatter han meningen og sannheten, og han føler den tilfredshet som sannheten fører med seg. Den som er tilfreds finner glede, og den som har glede i sinnet, får ro i kroppen. Den som har ro i kroppen føler velvære, og den som føler velvære får samlet tankene.

Når en munk har trengt så langt inn i sannheten og nådd fram til et slikt etisk nivå og en slik visdom, kan han gjerne spise den fineste ris med all slags sauser og alt mulig godt ved siden av, uten at dette skaper noen hindringer for ham. Det er som når et skittent og flekkete tøystykke blir skinnende rent når det blir vasket i klart og rent vann, eller som når gullet er blitt renset og foredlet i smelteflammen. Slik også med den munken som har trengt så langt inn i sannheten og nådd fram til et slikt etisk nivå og en slik visdom. Han kan gjerne spise den fineste ris med all slags sauser og alt mulig godt ved siden av, uten at dette skaper noen hindringer for ham.

Så fyller han først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje.

På samme måte fyller han den ene himmelretningen med medlidenhet … medglede … sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje.

Da vet han: «Slik er dette. Det finnes et lavere og det finnes et høyere nivå. Den endelige utveien ligger hinsides begrepsverdenen.» Når han vet og ser dette, blir sinnet hans fritt fra sansebetingede forurensninger i sinnet, det blir fritt fra forurensninger i sinnet som dreier seg om ambisjoner og det blir fritt fra uvitenhet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. En kan godt si at han har tatt et bad, i innvendig forstand, munker.

Akkurat da satt brahmanen Sundarika Bharadvaja like i nærheten av Mesteren, og han spurte:

—Pleier du å gå og bade i elva Bahuka, Gotama?

—Hva er det med den elva, brahman, hva skal det være godt for?

—Folk flest mener at Bahuka er ei hellig og rensende elv, Gotama. Mange går dit og bader for å vaske bort det de har gjort av onde gjerninger.

Da sa Mesteren disse versene til brahmanen Sundarika Bharadvaja:

Dåren kan godt stupe uti
elver som Sarassati,
Bahuka og Bahumati,
ved Gaya og Adhikakka,
ved Sundarika og Payaga.
Selv om han dukket under for godt,
ble han ikke renset
for sine svarte gjerninger.
Hva kan vel Sundarika gjøre?
Hva kan Payaga og Bahuka?
De kan ikke renvaske den
som er skyldig i hat og ondskap
og enda har ondt i sinne.
Hver dag er lykkedag
hvis sinnet ditt er rent,
hver dag er helligdag
hvis sinnet ditt er rent.
Hver handling du gjør, er hellig,
hvis du gjør det som er godt,
med rent sinn.
Her kan du bade, brahman.
Vis omsorg for alt som lever.
Hvis du ikke farer med løgn,
hvis ikke du skader noe som lever,
hvis ikke du tar det som ikke er ditt,
men lever i tillit og ikke er gjerrig -
hvorfor skal du da reise til Gaya?
Brønnen hjemme er Gaya nok for deg.

Da Mesteren hadde sagt dette, utbrøt brahmanen Sundarika Bharadvaja:

—Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære et lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Gotama. Nå setter jeg meg tre idealer som mål: og det er deg, Mester, det er sannheten og det er munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, mester Gotama.

Brahmanen Sundarika Bharadvaja fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Bharadvaja seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bharadvaja en av de ærverdige.

The Middle Discourses

|_A. The First Fifty

|__I. The Chapter on the Root of All Things

MN7. Lignelsen om tøystykket

Translations [35]

English

繁體字

日本語

한국어

Français

Deutsch

Italiano

Español

Português

Русский

Nederlands

Norsk

Magyar

Srpski

Čeština

Polski

Slovenščina

Lietuvių Kalba

עִבְרִית

हिंदी

தமிழ்

বাংলা

Việt Ngữ

Bahasa Indonesia

සිංහල

ပြန်သွားရန်

ภาษาไทย

पाळिभासा (Pāli)

Reference