En gang da Mesteren var i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Når dere ser noen som lever i gode kår, noen som har det godt, bør dere huske at slik har dere selv også hatt det gjennom lange tidsrom.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.»