En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:

«Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

«Hvis dere kaster en stokk opp i lufta, kan det hende den treffer marken med den ene enden når den faller ned, munker. Eller det kan hende den treffer marken med den andre enden, eller det kan hende den treffer marken med langsiden. Slik har levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er, opplevd å gå fra denne verden til den neste, eller fra den neste til denne.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.»