I Savatthi. Tidlig en morgen kom gudesønnen Tayana, en tidligere sektleder, og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, uttalte han disse versene:

«Skjær energisk over strømmen
og kvitt deg med sanselighet, brahman!
En munk som ikke kvitter seg med sanselighet,
når ikke fram til det ene.

Men har han gjort dette,
bør han trene energisk videre.
En slapp munketilværelse
samler bare mer støv.

Det er bedre å ikke gjøre dette
enn å gjøre det halvhjertet.
For den som gjør det halvhjertet,
vil angre på det etterpå.

Men bedre er det å gjøre det godt,
slik at man ikke angrer etterpå.
For griper man et skarpt sivstrå feil,
så får man sår i handa.

Den som praktiserer dårlig
som munk, havner i helvete.
Halvhjertede handlinger og uoppfylte løfter
forurenser det høyverdige liv.
Det gir ingen store resultater.»

Da gudesønnen Tayana hadde sagt dette, tok han høflig avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham. Så forsvant han på flekken. Da natten var omme, henvendte Mesteren seg til munkene og fortalte hva som hadde skjedd, og han gjentok versene til Tayana for dem.