En gang da Mesteren var i Savatthi, kom munken Kappa bort til ham, hilste høflig og satte seg. Så sa han:

«Hvordan kan vi kunne vite og hvordan kan vi kunne se slik at sinnet på alle måter slipper taket i tendenser til å oppfatte noe som ‘meg’ eller ‘mitt’ både i denne kroppen og denne bevisstheten og i alle ytre ting, slik at stoltheten blir overvunnet og vi finner fred og full frigjøring, Mester?»

«Vi bør betrakte alle primærsanseinntrykk, følelser, identifiksjoner, reaksjoner og bevissthet—de være seg nære eller fjerne, gode eller dårlige, fine eller grove, indre eller ytre, så vel i nåtid, fortid og framtid som de er og med klar visdom, og se at ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt jeg’. Slik kan vi kunne vite og hvordan kan vi kunne se slik at sinnet på alle måter slipper taket i tendenser til å oppfatte noe som ‘meg’ eller ‘mitt’ både i denne kroppen og denne bevisstheten og i alle ytre ting, slik at stoltheten blir overvunnet og vi finner fred og full frigjøring.»