Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Da kom borgersønnen Sona bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Mesteren sa:

«Hvis noen filosofer eller brahmaner betrakter denne kroppen som er så forgjengelig og utilfredsstillende og mener at ‘jeg er bedre enn deg’, ‘jeg er likeverdig med deg’ eller ‘jeg er dårligere enn deg’, hva er da det annet enn at de ikke ser tingene som de virkelig er? Hvis de betrakter følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten som er så forgjengelig og utilfredsstillende og mener at ‘jeg er bedre enn deg’, ‘jeg er likeverdig med deg’ eller ‘jeg er dårligere enn deg’, hva er da det annet enn at de ikke ser tingene som de virkelig er?

Hvis noen filosofer eller brahmaner betrakter denne kroppen som er så forgjengelig og utilfredsstillende og ikke mener at ‘jeg er bedre enn deg’, ‘jeg er likeverdig med deg’ eller ‘jeg er dårligere enn deg’, hva er da det annet enn at de ser tingene som de virkelig er? Hvis de betrakter følelsene … identifikasjonene … reaksjonene … den skjelnende bevisstheten som er så forgjengelig og utilfredsstillende og ikke mener at ‘jeg er bedre enn deg’, ‘jeg er likeverdig med deg’ eller ‘jeg er dårligere enn deg’, hva er da det annet enn at de ser tingene som de virkelig er?

Hva mener du om dette, Sona: Er primærsanseinntrykk varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener du om dette, Sona: Er følelser varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener du om dette, Sona: Er identifikasjoner varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener du om dette, Sona: Er reaksjoner varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener du om dette, Sona: Er bevissthetstilstander varige eller uvarige?»

«Uvarig, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Derfor bør alle primærsanseinntrykk betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle følelser bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle identifikasjoner bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle reaksjoner bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle bevissthetstilstander bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Når den edles elev har lært mye og ser dette som det er, slipper han taket i primærsanseinntrykk, han slipper taket i følelser, identifikasjoner og reaksjoner, og han slipper taket i sinnstilstander. Når han slipper taket i dem, mister han lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og vet at han er fri. Og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»