En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Jeg skal forklare involveringer og angst for dere, munker, og jeg skal forklare hvordan dere kan unngå involveringer og angst. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Og hvordan oppstår involveringer og angst, munker? Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter form som sitt selv, eller han mener at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Men denne formen forandrer seg og blir annerledes, og dette fører til sorg, jammer, smerte, tungsinn og klager. Slik oppstår involveringer og angst, munker.

Han betrakter følelsene som sitt selv, eller han mener at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene … han betrakter identifikasjoner … reaksjoner … bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Men denne bevisstheten forandrer seg og blir annerledes, og dette fører til sorg, jammer, smerte, tungsinn og klager. Slik oppstår involveringer og angst, munker.

Og hvordan unngår man involveringer og angst, munker? En som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter ikke form som sitt selv, og han mener ikke at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Når denne formen forandrer seg og blir annerledes, fører det ikke til sorg, jammer, smerte, tungsinn eller klager. Slik unngår man involveringer og angst, munker.

Han betrakter ikke følelsene som sitt selv, og han mener ikke at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene … han betrakter ikke identifikasjoner … reaksjoner … bevisstheten som sitt selv og han mener ikke at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Når denne bevisstheten forandrer seg og blir annerledes, fører det ikke til sorg, jammer, smerte, tungsinn eller klager. Slik unngår man involveringer og angst, munker.