En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom munken Radha bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Så sa han:

«Folk snakker om det som ikke er oss selv, Mester. Hva er det som ikke er oss selv?»

«Primærsanseinntrykkene er ikke oss selv, Radha. Følelsene er ikke oss selv, identifikasjonene er ikke oss selv, reaksjonene er ikke oss selv og den skjelnende bevisstheten er ikke oss selv. Når den edles elev som har fått opplæring, ser det slik, slipper han taket i primærsanseinntrykkene. Han slipper taket i følelsene, han slipper taket i identifikasjonene, han slipper taket i reaksjonene og han slipper taket i den skjelnende bevisstheten. Når han slipper taket i dem, blir lengselen borte, og når lengselen blir borte, blir han fri. Han vet at han er fri og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»