En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom munken Radha bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Så sa han:

«Folk snakker om det som er av en slik natur at det går i oppløsning, Mester. Hva er det som er av en slik natur at det går i oppløsning?»

«Primærsanseinntrykkene er av en slik natur at de går i oppløsning, Radha. Følelsene er av en slik natur at de går i oppløsning, identifikasjonene er av en slik natur at de går i oppløsning, reaksjonene er av en slik natur at de går i oppløsning og den skjelnende bevisstheten er av en slik natur at den går i oppløsning. Når den edles elev som har fått opplæring, ser det slik, slipper han taket i primærsanseinntrykkene. Han slipper taket i følelsene, han slipper taket i identifikasjonene, han slipper taket i reaksjonene og han slipper taket i den skjelnende bevisstheten. Når han slipper taket i dem, blir lengselen borte, og når lengselen blir borte, blir han fri. Han vet at han er fri og han vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»