En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en munk bort til ham. Munken hilste høflig, satte seg og sa:

«Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen nagaer som er født fra fuktighet, legger bort naga-skikkelsen sin og deltar i feiringen av helligdagene?»

«Det er fordi noen nagaer født fra fuktighet tenker slik:

‘Tidligere hadde vi en splittet personlighet både hva angår handlinger, tale og tanker. Derfor ble vi født blant nagaer født fra fuktighet etter at vi var døde og kroppen gikk i oppløsning. Men hvis vi nå utfører bare det som er godt i handlinger, tale og tanker, kan det hende vi blir gjenfødt i himmelen etter at vi er døde og kroppen går i oppløsning. Så la oss nå gjøre det som er godt, si det som er godt og tenke det som er godt.’

Dette er årsaken, munk, dette er grunnen til at noen nagaer som er født fra fuktighet, legger bort naga-skikkelsen sin og deltar i feiringen av helligdagene.»