En gang hadde kong Pasenadi av Kosala tatt mange mennesker til fange. Noen var bundet med tau, andre med lenker og andre ble holdt fanget på andre måter.

Mange av munkene hadde stått tidlige opp, kledd på seg og tatt med seg bollen for å gå inn i Savatthi og få mat. Da de kom tilbake, fortalte de Mesteren om det som skjedde.

Da Mesteren fikk høre dette, sa han:

«Det stengsel som er gjort av jern,
av tre og hampetau—
det er ikke så sterkt, ifølge
det de vise sier.

Men lidenskap og lengsel etter
ringer og juveler,
og etter barn og hustru—
se, det er sterke stengsler,
det er de vises mening.

For disse trekker nedover;
selv om de er myke
så er de vanskelig å fri seg fra.

De vise skjærer over disse,
og gjør seg fri fra sansebegjær
og fra andre nytelser.
Uten lengsler går de bort. «