I Savatthi kom kong Pasenadi av Kosala på besøk. Han satte seg ned ved siden av Mesteren, og sa:

«En gang jeg satt for meg selv, Mester, tenkte jeg som så:

Det er sannelig ikke mange her i verden som er i stand til å ha store rikdommer uten å bli beruset og fordervet, uten å henfalle til utsvevende livsførsel og uten å gjøre urett mot andre. De fleste som har store rikdommer her i verden, blir jo beruset og ødelagt av dem, de henfaller til utsvevende livsførsel og gjør urett mot andre.»

«Du har rett, store konge, slik er det. Det er ikke mange her i verden som er i stand til å ha store rikdommer uten å bli beruset og fordervet, uten å henfalle til utsvevende livsførsel og uten å gjøre urett mot andre. De fleste som har store rikdommer her i verden, blir beruset og ødelagt av dem, de henfaller til utsvevende livsførsel og gjør urett mot andre.»

Og Mesteren fortsatte med disse versene:

«De som beruser seg
i rikdom og nytelser,
grådige ligger de under
for nytelseslysten
våkner ikke opp
ser ingen farer—frivillige som hjorten
går de i snaren bittert får de det siden
vonde fukter å høste.»