En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en munk bort til ham. Munken hilste høflig, satte seg og sa:

«Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen supannaer blir født fra en livmor … fra fuktighet … noen oppstår spontant som supannaer etter at de er døde og kroppen går i oppløsning?»

«Det er fordi noen har en splittet personlighet både hva angår handlinger, tale og tanker. Men de har hørt dette ryktet:

‘Supannaer som oppstår spontant, lever lenge. De er vakre og meget lykkelige!’

Da tenkte de som så:

‘Tenk om vi kan oppstå spontant som supannaer etter at vi er døde og kroppen har gått i oppløsning!’

Dermed gir de matgaver … drikke … klær … kjøretøy … kranser … parfyme … olje … senger … boliger … lamper, og som en følge av dette oppstå de spontant som supannaer etter at de er døde og kroppen har gått i oppløsning. Og dette er årsaken, dette er grunnen til at det går slik.»