En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en munk bort til ham. Munken hilste høflig, satte seg og sa:

«Hva er årsaken, Mester, hva er grunnen til at noen blir født som gandhabba etter at de er døde og kroppen går i oppløsning?»

«Noen oppfører seg godt både i gjerning, tale og tanke, munker. Og så har de hørt dette ryktet:

‘Gandhabbaer lever lenge. De er vakre og meget lykkelige!’

Da tenkte de som så:

‘Tenk om vi kan bli gjenfødt som gandhabbaer etter at vi er døde og kroppen har gått i oppløsning!’

Dermed blir de gjenfødt som gandhabbaer etter at de er døde og kroppen har gått i oppløsning. Og dette er årsaken, dette er grunnen til at det går slik.»