En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom den omvandrende filosofen Vacchagotta bort til ham. Han hilste høflig, satte seg og sa:

«Hva er årsaken, Gotama, hva er grunnen til at det oppstår så mange forskjellige teorier i verden? Noen mener at verden er evig, andre mener at verden ikke er evig. Noen mener at verden er avgrenset, andre at den er ubegrenset. Noen mener at sjel og kropp er det samme, andre at sjelen er én ting og kroppen en annen. Noen mener at den som har kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden, andre at han ikke eksisterer etter døden, andre igjen at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, og atter andre mener at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.»

«De kjenner ikke primærsanseinntrykkene, Vaccha. De vet ikke hvordan primærsanseinntrykkene oppstår og heller ikke hvordan de opphører, og de kjenner heller ikke veien til å bringe primærsanseinntrykkene til opphør. Slik oppstår alle de forskjellige teoriene du nevnte.»