«Slipp taket i det som ikke tilhører dere, munker. Når dere klarer å slippe taket, blir det til nytte og glede for dere. Og hva er det som ikke tilhører dere? Øyet tilhører ikke dere, munker, så slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere. Synlige former tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere. Synsbevisstheten tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Synspersepsjonen tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.

Øret … nesa … tunga … kroppen … sinnet tilhører ikke dere, så slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere. Ideene tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere. Sinnsbevisstheten tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Sinnspersepsjonen tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.

Det er som om en mann skulle samle sammen greiner, kvister, stilker og løv her i Jetalunden og bære det bort eller brenne det. Ville dere da tenke som så:

‘Det er oss han bærer bort, det er oss han brenner!’»?

«Nei, Mester.»

«Hvorfor ikke?»

«Dette er jo ikke oss, det er ikke noe som tilhører oss, Mester.»