«Øyet er forgjengelig, munker. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at øyet oppstår, så er også den forgjengelig. Hvordan skal vel øyet kunne være evig, når det er oppstått ut fra forgjengelige årsaker? Øret … nesa … tunga … kroppen … sinnet er forgjengelig. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at sinnet oppstår, så er også den forgjengelig. Hvordan skal vel sinnet kunne være evig, når det er oppstått ut fra forgjengelige årsaker?

Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra øret … nesa … tunga … kroppen … sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»