«Synlige former er forgjengelige, munker. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at synlige former oppstår, så er også den forgjengelig. Hvordan skal vel synlige former kunne være evige, når de er oppstått ut fra forgjengelige årsaker? Lyder … dufter … smaksinntrykk … berøringer … ideer er forgjengelige. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at ideer oppstår, så er også de forgjengelige. Hvordan skal vel ideer kunne være evige, når de er oppstått ut fra forgjengelige årsaker?

Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra lyder … dufter … smaksinntrykk … berøringer … ideer. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»