En gang da Mesteren var i Jivakas mangolund i Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:

«Øv konsentrasjon, munker! Den som øver konsentrasjon, ser tingene som de er. Og hva er det han ser som det er? Han ser som det er at øyet er forgjengelig. Han ser som det er at synlige former er forgjengelige. Han ser som det er at synsbevisstheten er forgjengelig. Han ser som det er at synspersepsjonen er forgjengelig. Og han ser som det er at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, også er forgjengelige.

Han ser som det er at øret … nesa … tunga … kroppen … sinnet er forgjengelig. Han ser som det er at tanker er forgjengelige. Han ser som det er at sinnsbevisstheten er forgjengelig. Han ser som det er at sinnspersepsjonen er forgjengelig. Og han ser som det er at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, også er forgjengelige. Så øv konsentrasjon, munker! Den som øver konsentrasjon, ser tingene som de er.»