En gang da Mesteren var i Jivakas mangolund i Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:

«Øv mens dere er alene, munker! Den som øver mens han er alene, ser tingene som de er. Og hva er det han ser som det er? Han ser som det er at øyet er forgjengelig. Han ser som det er at synlige former er forgjengelige. Han ser som det er at synsbevisstheten er forgjengelig. Han ser som det er at synspersepsjonen er forgjengelig. Og han ser som det er at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, også er forgjengelige.