«Hvis ikke øyet hadde gitt noen nytelser, ville ikke levende vesener ha vært så lidenskapelig opptatt av det, munker. Men siden øyet gir nytelser, er levende vesener lidenskapelig opptatt av det. Hvis ikke øyet hadde gitt noen lidelser, ville levende vesener ikke ha klart å slippe taket i det. Men siden øyet gir lidelser, klarer levende vesener å slippe taket i det. Hvis det ikke hadde vært mulig å bli fri fra øyet, ville ikke levende vesener ha klart å gjøre seg fri fra det. Men siden det er mulig å bli fri fra øyet, klarer levende vesener å bli fri fra det.

Hvis ikke øret … nesa … tunga … kroppen … sinnet hadde gitt noen nytelser, ville ikke levende vesener ha vært så lidenskapelig opptatt av det, munker. Men siden sinnet gir nytelser, er levende vesener lidenskapelig opptatt av det. Hvis ikke sinnet hadde gitt noen lidelser, ville levende vesener ikke ha klart å slippe taket i det. Men siden sinnet gir lidelser, klarer levende vesener å slippe taket i det. Hvis det ikke hadde vært mulig å bli fri fra sinnet, ville ikke levende vesener ha klart å gjøre seg fri fra det. Men siden det er mulig å bli fri fra sinnet, klarer levende vesener å bli fri fra det.

Så lenge levende vesener ikke ser nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks indre sansefeltene, så lenge de ikke ser dette slik det virkelig er, så lenge er de heller ikke i stand til å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Men når de ser nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks indre sansefeltene, når de ser dette slik det virkelig er, da klarer de å løsrive seg fra denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Da bryter de lenkene og blir fri og river ned alle sperrer i sinnet.»