Munken Malukyaputta gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg og sa:

«Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet veiledning, Mester, slik at jeg kan praktisere alene, iherdig og energisk, etter at jeg har hørt denne veiledningen.»

«Men det er jo slikt som jeg forklarer for de unge munkene, Malukyaputta! Hvorfor i all verden vil du, som er gammel, som er langt opp i årene og som nærmer deg slutten på livet, ha en slik kortfattet veiledning?»

«Det er riktig at jeg er gammel, jeg er langt opp i årene og jeg nærmer meg slutten på livet, Mester. Men likevel ber jeg deg gi meg en kortfattet veiledning. Det kan hende jeg kan forstå det du sier, og det kan hende jeg kan bli en arving til læren!»

«Så hva mener du om dette, Malukyaputta? Føler du lengsel, begjær eller dragning mot synlige former du ikke har sett, som du aldri har sett før, som du ikke ser nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få se?»

«Nei, Mester.»

«Føler du lengsel, begjær eller dragning mot lyder du ikke har hørt, som du aldri har hørt før, som du ikke hører nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få høre?»

«Nei, Mester.»

«Føler du lengsel, begjær eller dragning mot dufter du ikke har luktet, som du aldri har luktet før, som du ikke lukter nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få lukte?»

«Nei, Mester.»

«Føler du lengsel, begjær eller dragning mot smaker du ikke har kjent, som du aldri har smakt før, som du ikke smaker nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få smake?»

«Nei, Mester.»

«Føler du lengsel, begjær eller dragning mot berøringer du ikke har kjent, som du aldri har kjent før, som du ikke kjenner nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få kjenne?»

«Nei, Mester.»

«Føler du lengsel, begjær eller dragning mot tanker du ikke har tenkt, som du aldri har tenkt før, som du ikke tenker nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få tenke?»

«Nei, Mester.»

«Når du ser, hører eller opplever noe, Malukyaputta, skal du derfor bare ta det du ser som det du ser, det du hører bare som det du hører, det du ellers sanser bare som det du ellers sanser og det du tenker bare som det du tenker. Da vil du ikke bli dominert av lengsel og begjær etter det du opplever og tenker, verken nå eller senere. Dette er slutten på det som gjør vondt.»

«Den kortfattede veiledningen du her ga, Mester, forstår jeg slik i utvidet form:

Om du betrakter synlige former
med sviktende oppmerksomhet
og bare ser det du ønsker å se,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter alt det vakre du ser.

Og lengselen får de synlige
formene til å øke i glans
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg –
fjernt fra den svale, kjølige lindring.

Om du lytter til hørbare lyder
med sviktende oppmerksomhet
og bare hører det du vil høre,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter alt det vakre du hører.

Og lengselen får de hørbare
lyder til å øke i velklang
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg –
fjernt fra den svale, kjølige lindring.

Om du trekker inn alle slags dufter
med sviktende oppmerksomhet
og bare kjenner de dufter du vil,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter alle de deilige dufter.

Og lengselen får de deilige
dufter til å øke i sødme
mens sinnet plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg –
fjernt fra den svale, kjølige lindring.

Om du smaker forskjellig slags smak
med sviktende oppmerksomhet
og bare kjenner den smak du ønsker,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter det som smaker så godt.

Og lengselen får den deilige
smaken til å øke i fylde
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg,
fjernt fra den svale, kjølige lindring.

Om du kjenner hudens berøring
med sviktende oppmerksomhet
og bare er vár den berøring du ønsker,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter den deiligste berøring.

Og lengselen får berøringen
til å øke i mykhet og varme
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg,
fjernt fra den svale, kjølige lindring.

Om du betrakter tanker og ideer
med sviktende oppmerksomhet
og bare tenker det du vil tenke,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter de store ideenes verden.

Og lengselen får tankene
og ideene til å øke i glans
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg,
fjernt fra den svale, kjølige lindring.

Om du betrakter synlige former
med fullkommen oppmerksomhet
og ser ting akkurat slik de er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig,
uavhengig av hva du ser.

Når du slik betrakter en form,
betrakter du også din lengsel –
du ser at den falmer og svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.

Om du lytter til hørbare lyder
med fullkommen oppmerksomhet
og hører dem akkurat slik de er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av hva du hører.

Når du slik lytter til en lyd
hører du også din lengsel –
du hører den fjerne seg, svinne bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.

Om du trekker inn alle slags dufter
med fullkommen oppmerksomhet
og lukter dem akkurat slik de er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av lukten du kjenner.

Når du slik trekker inn en duft
lukter du også din lengsel –
den svekkes i hjertet ditt, svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.

Om du smaker forskjellig slags smak
med fullkommen oppmerksomhet
og smaker alt akkurat slik det er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av smaken du kjenner.

Når du slik kjenner på en smak
smaker du også din lengsel –
den svekkes i hjertet ditt, svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.

Om du kjenner hudens berøring
med fullkommen oppmerksomhet
og føler alt akkurat slik det er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av berøringen du kjenner.

Når du slik blir var en berøring
kjenner du også din lengsel –
den svekkes i hjertet ditt, svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.

Om du betrakter tanker og ideer
med fullkommen oppmerksomhet
og ser dem akkurat slik de er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av hva du tenker.

Når du slik betrakter en idé
betrakter du også din lengsel –
du ser at den falmer og svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.

Den kortfattede veiledningen du her ga, Mester, forstår jeg slik i utvidet form.»

«Det er bra, det er utmerket at du forstår veiledningen slik du her har gitt uttrykk for den, Malukyaputta! Det er nettopp slik man bør betrakte den!»

Malukyaputta gledet seg over Mesterens ord og takket ham for dem. Deretter reiste han seg opp, tok avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham, og så gikk han. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Og nå var Malukyaputta en arahant.