Snekkeren «Fem verktøy» gikk bort til munken Udayi, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

«Hvor mange følelser sier Mesteren det finnes, Udayi?»

«Mesteren snakker om tre følelser, snekker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette er de tre følelsene Mesteren snakker om.»

Men snekkeren «Fem verktøy» svarte:

«Nei, Udayi. Mesteren snakker ikke om tre følelser. Han snakker om to følelser, og det er gode følelser og vonde følelser. Det som du kaller følelser som er verken vonde eller gode, har Mesteren sagt er den høyeste fred og lykke.»

Udayi gjentok:

«Mesteren snakker om tre følelser, snekker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette er de tre følelsene Mesteren snakker om.»

Men snekkeren «Fem verktøy» svarte:

«Nei, Udayi. Mesteren snakker ikke om tre følelser. Han snakker om to følelser, og det er gode følelser og vonde følelser. Det som du kaller følelser som er verken vonde eller gode, har Mesteren sagt er den høyeste fred og lykke.»

Udayi gjentok igjen :

«Mesteren snakker om tre følelser, snekker. Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som er verken vonde eller gode. Dette er de tre følelsene Mesteren snakker om.»

Men snekkeren «Fem verktøy» svarte som før:

«Nei, Udayi. Mesteren snakker ikke om tre følelser. Han snakker om to følelser, og det er gode følelser og vonde følelser. Det som du kaller følelser som er verken vonde eller gode, har Mesteren sagt er den høyeste fred og lykke.»

Ingen av dem klarte å overbevise den andre.

Ananda hørte denne samtalen. Han gikk bort til Mesteren og satte seg ned hos ham. Så fortalte han om samtalen mellom Udayi og snekkeren «Fem verktøy».

«Så de klarte ikke å bli enige, til tross for at begge hadde rett?» sa Mesteren. «Jeg har snakket om to følelser, Ananda. Jeg har snakket om tre følelser. Jeg har snakket om fem følelser. Jeg har snakket om seks følelser. Jeg har snakket om atten, trettiseks og hundre og åtte følelser. Jeg har altså undervist i læren på forskjellige måter. Og selv om jeg har gitt denne undervisningen slik, velformulert og godt forklart, så vil det være noen som ikke er enige, noen som ikke er fornøyd. Av disse kan man forvente at de vil diskutere, argumentere og krangle, og såre hverandre med harde ord.

Og når jeg har gitt denne undervisningen slik, velformulert og godt forklart, så vil det være andre som er enige, som er fornøyd. Av disse kan man forvente enighet og harmoni. De vil ikke krangle, men omgås like uanstrengt som vann blander seg med melk, og de vil se på hverandre med vennlige blikk.

Det finnes fem slags sansenytelser, Ananda. Hvilke fem? Det finnes tiltalende synlige former som er behagelige å se på, som er henførende og som er forbundet med sansenytelser. Det finnes tiltalende lyder … dufter … smaksinntrykk … berøringer som er behagelige å kjenne, som er henførende og som er forbundet med sansenytelser. Dette er de fem slags sansenytelser. Den glede og lykke som oppstår ut fra disse fem sansenytelsene, kalles sanselig lykke. Når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.

Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken isolerer seg fra sansenytelser og usunne idéer og går inn i første meditasjonstilstand,—den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære,—og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.

Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken lar de innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand,—en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker,—og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.

Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand,—den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!'—og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.

Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munke forlater velvære og lidelse, legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand,—den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag,—og blir værende i den. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.

Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken hever seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på rommets uendelighet og blir værende der. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.

Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken hever seg over rommets uendelighet. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på bevissthetens uendelighet og blir værende der. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.

Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det når munken hever seg over bevissthetens uendelighet. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethet og blir der. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.

Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det når munken hever seg over intethet, og går inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, men når noen sier at dette er den høyeste form for lykke vi kan oppleve, er jeg ikke enig i det. Og hvorfor? Fordi det finnes en annen lykke som er høyere og edlere enn dette, Ananda.

Og hvilken lykke er det som er høyere og edlere enn denne, Ananda? Det er når munken hever seg over den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, og bringer alle sanseinntrykk og begreper til opphør. Dette er en lykke som er høyere og edlere enn den forrige jeg nevnte, Ananda.

Nå kan det hende at noen som følger andre lærere, vil si som så, Ananda:

‘Så denne filosofen Gotama sier at lykken er den tilstanden som verken er bevisst eller ubevisst? Hva er det for noe? Hvordan er dette?'

Men da bør de svares slik, Ananda:

‘Mesteren sier ikke at lykken bare er å finne i lykkefølelser, mine venner. Uansett hvilken situasjon som oppleves som lykkelig, så sier han som har kommet fram til sannheten, at det er lykke.»