«Det er tre slags følelser, munker. Hvilke tre? Det er gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Dere bør slippe taket i tendensen til lidenskapelig begjær etter gode følelser, dere bør slippe taket i tendensen til motstand mot vonde følelser og dere bør slippe taket i tendensen til uvitenhet angående følelser som verken er vonde eller gode. Den som slipper taket i disse, kan kalles en munk uten tendenser som ser tingene som de er, som har skåret over begjæret, brutt lenkene, gjennomskuet alle vrangforestillinger og gjort slutt på lidelsen.

Den som kjenner en god følelse,
men ikke forstår denne følelsen,
ligger under for tendenser til begjær
og ser ingen vei ut av dette.

Den som kjenner en vond følelse,
men ikke forstår denne følelsen,
ligger under for tendenser til motstand
og ser ingen vei ut av dette.

Den som nyter en følelse
som er verken vond eller god,
blir ikke fri fra lidelser.
Det har den store vismann sagt.

Men når en iherdig munk
har forståelse og ikke gir opp,
da vil denne vismannen
forstå alle følelser fullt ut.

Når han forstår følelsene fullt ut,
har han ingen negative tendenser i sinnet.
Han står på sannhetens fundament
både her og nå og etter døden.
Han blir en vismann hinsides all utregning.»