Slik har jeg hørt det:

Like etter at Mesteren hadde oppnådd fullkommen oppvåkning, satt han under geitepasserens mangotre ved bredden av elven Nerañjara i Uruvela. Han satt ute under åpen himmel i nattemørket, og det falt noen regndråper på ham. Den onde Mara fikk lyst til å skremme ham og gi ham en skikkelig støkk, så han nærmet seg ham mens han vekslet mellom forskjellige skikkelser, både vakre og stygge. Men Mesteren forsto at det var den onde Mara og sa:

«I lange tider har du tatt forskjellige skikkelser,
her i verden, både stygge og vakre.
Men nå er det nok, du onde!
Nå har du tapt, du som gjør ende på livet!

De som har kontroll over sin kropp
og likeså over sitt sinn og sin tale,
har du ingen makt over.
De blir ikke bundet av dine lenker!»

Da forsto Mara at Mesteren hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.