Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Han henvendte seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Et menneske lever ikke lenge, munker. Tiden driver oss framover, så vi må sørge for å gjøre det som er sunt og godt, og vi bør leve det opphøyde liv. Alle som er født, kommer til å dø. Det lengste vi kan forvente å leve, er hundre år eller litt mer.»

Den onde Mara gikk bort til Mesteren og sa:

«Menneskene lever lenge,
så gode mennesker skal ikke engste seg.
Lev som om livets goder aldri tar slutt,
for døden er langt unna!»

Mesteren svarte:

«Menneskelivet er kort,
så gode mennesker bør tenke seg om.
Lev som om hodet sto i flammer,
for døden er aldri langt unna!»

Da forsto Mara at Mesteren hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.