På den tiden var den nakne asketen Kassapa, en gammel familievenn av husherren Citta, kommet til Macchikasanda. Citta fikk høre om dette, og gikk for å hilse på ham. De snakket høflig sammen en stund og Citta satte seg ned. Så sa han:

“Hvor lenge er det siden du forlot hjemmet og ble asket, Kassapa?”

“Det er tretti år siden, husherre.”

“Har du oppnådd noen overmenneskelig innsikt i løpet av disse tretti årene? Har du oppnådd noen edel og spesiell innsikt som setter deg i stand til å leve et godt liv?”

“Nei, jeg har ikke oppnådd noen overmenneskelig innsikt i løpet av disse tretti årene. Jeg har ikke oppnådd noen edel og spesiell innsikt som setter meg i stand til å leve et godt liv. Det eneste jeg har oppnådd er å gå naken og glattraket, og å børste bort grus når jeg skal sette meg ned.”

“Det er jo nærmest utrolig! Det er helt fantastisk! Dette er god undervisning! På tretti år har du altså ikke oppnådd noen overmenneskelig innsikt, ingen edel og spesiell innsikt som setter deg i stand til å leve et godt liv. Det eneste du har oppnådd er å gå naken og glattraket, og å børste bort grus når du skal sette deg ned.”

“Men du da, husherre? Hvor lenge har du vært legtilhenger?”

“Jeg har vært legtilhenger i tretti år.”

“Har du oppnådd noen overmenneskelig innsikt i løpet av disse tretti årene, husherre? Har du oppnådd noen edel og spesiell innsikt som setter deg i stand til å leve et godt liv?”

“Selv om jeg er legmann, kan jeg isolere meg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og gå inn i første meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og bli værende i den. Jeg kan bringe de innledende og fastholdende tanker til ro og gå inn i andre meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og bli værende i den. Jeg kan la være å søke glede og hvile i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler jeg legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!’ – og blir værende i den. Jeg kan forlate velvære og lidelse; jeg legger tidligere gleder og sorger bak meg og går inn i fjerde meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og blir værende i den. Så hvis jeg skulle dø før Mesteren, ville det ikke være særlig overraskende om han skulle si dette om meg: ‘Det finnes ikke den hindring som kan bringe husherren Citta tilbake til denne verden.’”

Da den nakne asketen Kassapa hørte dette, sa han:

“Det er jo nærmest utrolig! Det er helt fantastisk! Dette er god undervisning! Tenk at denne husherren som er kledd i hvitt har oppnådd en slik overmenneskelig innsikt, at han har oppnådd en slik edel og spesiell innsikt som setter ham i stand til å leve et godt liv! La meg få utgang og opptak i denne læren og disiplinen, husherre!”

Da tok husherren Citta med seg den nakne asketen Kassapa og gikk bort til noen eldre munker og sa:

“Denne nakne asketen Kassapa er en gammel familievenn av oss, mine herrer. Hvis dere kan være så vennlige å gi ham utgang og opptak, skal jeg gjøre mitt beste for å holde ham med kapper, mat, bolig og medisiner.”

Dermed fikk den nakne asketen Kassapa utgang og opptak i denne læren og disiplinen. Ikke lenge etter at munken Kassapa var blitt ordinert, levde han alene og praktiserte flittig og iherdig, slik at det ikke tok lang tid før han fullførte den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Kassapa en arahant.