Da kom en landsbyhøvding som var kavalerist, bort til Mesteren og satte seg ned . Så sa han: «Jeg har hørt tradisjonelle lærere, som også var kavalerister, si at en kavalerist som gjør sitt beste på slagmarken og dreper andre, vil bli gjenfødt i selskap med de seierrike gudene etter at han er død. Hva sier du til dette, Mester?»

«Nok om det, landsbyhøvding. Ikke spør meg om dette.»

Kavaleristen gjentok spørsmålet og fikk samme svar. Da han for tredje gang framsatte dette spørsmålet, svarte Mesteren:

«Jeg har jo sagt du ikke skal spørre om dette, landsbyhøvding. Men jeg skal forklare det for deg likevel. En kavalerist som gjør sitt beste på slagmarken, må i utgangspunktet ha den dårlige og skadelige ideen at han skal drepe andre, hogge dem ned, ødelegge dem og ta livet av dem. Når han på denne måten gjør sitt beste for å drepe andre, vil han etter døden havne i de seierrikes helvete. Hvis han mener at en kavalerist som gjør sitt beste på slagmarken og dreper andre, vil bli gjenfødt i selskap med de seierrike gudene etter at han er død, har han en feilaktig teori. Og jeg sier deg, landsbyhøvding, at den som har feilaktige teorier, vil havne ett av to steder etter døden: enten i helvete eller gjenfødt som dyr.»

Da landsbyhøvdingen hørte dette, gråt han så tårene strømmet.

«Det var jo derfor jeg sa: Nok om det, landsbyhøvding. Ikke spør meg om dette,» sa Mesteren.

«Jeg gråter ikke for det du sa, Mester. Jeg gråter fordi tidligere generasjoner av kavalerister er blitt lurt og bedradd av sine lærere, som sa at en kavalerist som gjør sitt beste på slagmarken og dreper andre, vil bli gjenfødt i selskap med de seierrike gudene etter at han er død.

Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»