En gang da Mesteren var i Savatthi, kom munken Uttiya bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

«Da jeg satt alene for meg selv, kom jeg til å tenke på følgende, Mester: Mesteren har sagt det finnes fem slags sansenytelser. Men hvilke fem slags sansenytelser er det han snakker om?»

«Bra, Uttiya, bra! Jeg har sagt det finnes fem slags sansenytelser. Men hvilke fem? Med øyet kan vi se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Med øret kan vi høre lyder, … nesa og dufter, … tunga og smaksinntrykk, … kroppen og berøringer, … sinnet og ideer som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Dette er de fem slags sansenytelser jeg har snakket om, Uttiya.

For å slippe taket i disse fem sansenytelsene, bør man utvikle den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den edle åttedelte veien man bør utvikle for å slippe taket i de fem slags sansenytelser.»