En gang da de var i Savatthi, gikk Sariputta bort til Mesteren, hilste høvlig på ham og satte seg ned. Så sa han:

«Godt samhold og en vennlig omgangstone utgjør hele den edle livsførsel, Mester.»

«Godt sagt, Sariputta! Hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone! En munk som tar vare på godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone vil lettere kunne praktisere den åttedelte veien og gjøre framgang i den.

Hvordan gjør han det?

Hvis en munk utvikler rett syn basert på tilbaketrukkethet, lidenskapsløshet og opphør og med sikte på å slippe taket, og deretter utvikler rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon basert på de samme tingene – da praktiserer han den åttedelte veien og gjør framgang i den mens han tar vare på godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone.

Når jeg derfor sier at men hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone, er det slik dette skal forstås, Sariputta. Det er nettopp fordi jeg viser godt vennskap at levende vesener som er underlagt tilblivelse, forfall, undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot blir befridd fra disse tingene.

Når jeg derfor sier at hele den edle livsførsel består av godt vennskap, godt samhold og en vennlig omgangstone, er det slik dette skal forstås, Sariputta.»