En gang da Mesteren var i Nalanda, holdt han til i Pavarikas mangolund. Da kom Sariputta bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

«Jeg er overbevist om at det aldri har vært, aldri vil komme til å bli og heller ikke finnes noen annen filosof eller brahman som har dypere innsikt i oppvåkningen enn du, Mester!»

«Det var da store og bombastiske ord du tok i munnen, Sariputta! Sannelig litt av et løvebrøl du kom med der! Da kjenner du vel alle fortidens oppvåknede og har loddet sinnet og tankene deres slik at du vet hvilken atferd de hadde, hvilken visdom de hadde, hvilken lære og praksis de hadde og hvilken frigjøring de nådde fram til?»

«Nei, Mester.»

«Men da kjenner du sikkert alle framtidens oppvåknede, Sariputta, og har loddet sinnet og tankene deres slik at du vet hvilken atferd de kommer til å få, hvilken visdom de kommer til å få, hvilken lære og praksis de kommer til ha og hvilken frigjøring de kommer til å nå fram til?»

«Nei, Mester.»

«Men da kjenner du sikkert vår egen tids oppvåknede, Sariputta, og har loddet sinnet og tankene hans slik at du vet hvilken atferd han har, hvilken visdom han har, hvilken lære og praksis han har og hvilken frigjøring han har nådd fram til?»

«Nei Mester.»

«Du har altså ikke loddet sinn og tanker til noen oppvåknet, verken i fortid, framtid eller nåtid, Sariputta. Hvordan kan du da ta slike store ord i munnen og komme med en slik påstand som du gjorde?»

«Nei, jeg har ikke loddet sinn og tanker til noen oppvåknet, verken i fortid, framtid eller nåtid, Mester. Men jeg kan trekke slutninger ut fra læren.

Det er som en av kongens grensebyer, Mester, med kraftige murer og tårn på solide fundamenter og med bare én byport. Der står det en våken og forstandig portvakt som slipper inn kjente og viser bort ukjente. Når han går inspeksjonsrunden sin rundt byen, ser han ikke en eneste sprekk og ikke et eneste hull i muren, ikke så en katt kan komme gjennom engang. Derfor vet han at alle levende vesener av en viss størrelse som vil ut eller inn av byen, må passere gjennom porten.

På samme måte kan jeg trekke slutninger ut fra læren. Alle fortidens oppvåknede våknet til den uforlignelige og fullkomne oppvåkning etter at de først hadde overvunnet de fem hindringene, det vil si grådighet, hat, sløvhet, rastløshet og forvirring – de forurensningene i sinnet som gjør det vanskelig å oppnå visdom – festet tanken på de fire festepunktene for oppmerksomheten, som er oppmerksomhet på kropp, følelser, tanker og fenomener, og utviklet de sju oppvåkningsfaktorene, som er oppmerksomhet, utforskning av fenomenene, energi, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt. Alle framtidens oppvåknede kommer til å vinne fram til oppvåkning på samme vis, og du, som er vår tids oppvåknede, har også våknet til den uforlignelige og fullkomne oppvåkning etter at du først har overvunnet de fem hindringene, festet tanken på de fire festepunktene for oppmerksomheten og utviklet de sju oppvåkningsfaktorene.»

«Bra, Sariputta! Godt sagt! Denne måten å legge fram sannheten på, kan du bruke overfor både munker og nonner, legmenn og legkvinner. Og skulle det være noen forvirrede personer som er usikre og tviler på han som er kommet fram til sannheten, så vil denne usikkerhet og tvil forsvinne for dem når de hører sannheten lagt fram på denne måten.»