En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Jeg fikk øynene opp for å betrakte kroppen som kropp, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at det å betrakte kroppen som kropp måtte utvikles, og jeg så at jeg hadde utviklet det. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.

Jeg fikk øynene opp for å betrakte følelsene som følelser, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at det å betrakte følelsene som følelser måtte utvikles, og jeg så at jeg hadde utviklet det. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.

Jeg fikk øynene opp for å betrakte tankene som tanker, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at det å betrakte tankene som tanker måtte utvikles, og jeg så at jeg hadde utviklet det. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.

Jeg fikk øynene opp for å betrakte fenomenene som fenomener, munker. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg. Jeg så at det å betrakte fenomenene som fenomener måtte utvikles, og jeg så at jeg hadde utviklet det. Jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.»