En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«En gang var jeg i Uruvela, ved bredden av Nerañjara-elven, munker. Det var like etter at jeg våknet til full innsikt, og jeg satt i stillhet og ro under geitepasserens fikentre. Da tenkte jeg:

‘Her er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.’

Da merket Brahma Sahampati hva jeg tenkte, og akkurat som en kraftig mann skulle bøye eller strekke ut armen, like hurtig forlot han brahmaverdenen og kom til syne foran meg. Han la ytterkappen til rette på den ene skulderen, hilste meg med håndflatene mot hverandre og sa:

‘Slik er det, Mester! Slik er det, du lykkelige! Her er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvilke fire?

Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare utslokningen, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.’

Slik talte Brahma Sahampati, og han la til:

«Tanken på alles beste
beveger ham
han ser – han fatter
den eneste veien
som bryter tilblivelsen
og gjør slutt.

Langs denne veien
gikk de før
går de nå
kommer de til å gå
alle som krysser strømmen.»