En munk kom bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

«Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan være for meg selv og praktisere læren med iver og flid.»

«Da skal du først rense de sunne faktorene, munk. Og hva er de sunne faktorene? Du skal leve under beskyttelse av munkenes regelverk, munk, slik at du praktiserer god oppførsel og ikke går utenfor ditt område, slik at du ser farene ved selv den minste overtredelse og slik at du følger alle treningsreglene. Når du gjør dette, har du en basis i god moral og kan utvikle de fire hovedområdene for oppmerksomhet.

Hvilke fire? Det er å gi slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakte kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Når du har basis i god moral og kan utvikle disse fire hovedområdene for oppmerksomhet, kan du forvente at du både dag og natt vil oppleve vekst i de sunne faktorene, munk, og ikke svekkelse av dem.»

Munken gledet og frydet seg over Mesterens uttalelser, Så reiste han seg opp, hilste Mesteren med største respekt og gikk sin veil. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var denne munken blitt en arahant.