Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Kosambi, oppholdt han seg i Ghositaparken. Ved den anledningen kom brahmanen Pindola-Bharadvaja med følgende erklæring:

«Jeg vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår!»

Mange munker gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte de hva brahmanen Pindola-Bharadvaja hadde sagt, og deretter spurte de:

«Hva er det brahmanen Pindola-Bharadvaja har innsett, når han kan komme med en slik erklæring, Mester?»

«Brahmanen Pindola-Bharadvaja har utviklet og praktisert tre evner, og det på grunnlag av dette han kan erklære dette: ‘Jeg vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår!’ Og hvilke tre?

Han har utviklet og praktisert evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, og det på dette grunnlaget han kan komme med den erklæringen han gjør. Hvilket resultat fører det til å utvikle og praktisere disse tre evnene, munker? Det fører til avslutning. Avslutning av hva? Det fører til avslutning av fødsel, død og alderdom. Det er fordi han har innsett avslutningen av fødsel, død og alderdom brahmanen Pinóola-Bharadvaja kan komme med denne erklæringen: Jeg vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår!'»