I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Sela på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen, der hun satte seg under et tre for å meditere. Den onde Mara gikk bort til henne og sa:

«Hvem har laget denne skikkelsen?
Hvor er den som laget skikkelsen?
Hvordan har denne skikkelsen blitt til?
Og hvordan kommer den til å ende?»

Men Sela tenkte:

«Hvem er det som sier dette? Er det et menneske eller ikke et menneske? Det er nok den onde Mara som har fått lyst til å skremme meg og gi meg en skikkelig støkk slik at jeg ikke skal tore å meditere lenger.»

Og da hun forsto det var den onde Mara, sa hun:

«Denne skikkelsen har ikke laget seg selv,
og det er heller ingen andre som har laget den.
Den er oppstått som følge av årsaker,
og den kommer til å ende som følge av årsaker.

På samme måte som når et frø blir sådd på åkeren
vokser betinget av vann og stoffer i jorda,
slik blir også personlighetsfaktorer og elementer
samt de seks sansefeltene til ut fra årsaker,
og de tar også ende som følge av årsaker.»

Da forsto Mara at nonnen Sela hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.