En gang da Mesteren var i Savatthi, gikk Ananda bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

«Er det så at du har kommet til Brahmas verden i en kropp skapt av sinnet, ved hjelp av grunnlagene for suksess, Mester?»

«Ja, det har jeg, Ananda.»

«Er det så at du har kommet til Brahmas verden i din fysiske kropp, ved hjelp av grunnlagene for suksess, Mester?»

«Ja, det har jeg, Ananda.»

«Det at du er i stand til å komme til Brahmas verden i en kropp skapt av sinnet, ved hjelp av grunnlagene for suksess, er vidunderlig og fantastisk, Mester. Og det at du er i stand til å komme til Brahmas verden i din fysiske kropp, ved hjelp av grunnlagene for suksess, er vidunderlig og fantastisk, Mester.»

«De som har kommet fram til sannheten, er i besittelse av vidunderlige og fantastiske evner, Ananda. Når den som har kommet fram til sannheten, konsentrerer kroppen i sinnet og sinnet i kroppen, føler han lykke og letthet i kroppen. Da er kroppen hans lettere, smidigere, mer føyelig og mer strålende, Ananda.

Det er som når ei jernkule er blitt varmet opp hele dagen. Da er den lettere, smidigere, mer føyelig og mer strålende. På samme måte er når den som har kommet fram til sannheten, konsentrerer kroppen i sinnet og sinnet i kroppen, føler han lykke og letthet i kroppen. Da er kroppen hans lettere, smidigere, mer føyelig og mer strålende, Ananda.

Når den som har kommet fram til sannheten, konsentrerer kroppen i sinnet og sinnet i kroppen, føler han lykke og letthet i kroppen. Da stiger han med letthet til værs, opp fra jorda, og oppnår flere paranormale ferdigheter. Fra å være én gjør han seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til én. Han gjør seg usynlig og kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom luften som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden.

Det er som når vinden griper tak i en bomullsdott og blåser den med letthet blåser den til værs, opp fra jorda. På samme måte er det når den som har kommet fram til sannheten, konsentrerer kroppen i sinnet og sinnet i kroppen, Ananda. Da føler han lykke og letthet i kroppen. Da stiger han med letthet til værs, opp fra jorda, og oppnår flere paranormale ferdigheter. Fra å være én gjør han seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til én. Han gjør seg usynlig og kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom luften som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden.»