En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Det finnes fire meditasjonstilstander, munker. Hvilke fire? Det er når munken isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne idéer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Så bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!’ – og forblir i den. Så forlater han velvære og lidelse; han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Dette er de fire meditasjonstilstandene, munker.

Videre som SN 45.91–102, bare med den forskjell at «de fire meditasjonstilstandene» står i stedet for «den edle åttedelte veien»…